Antikrist - Dyret
«Husk at vi skal rettlede mennesker som enten går fortapt eller blir frelst, og de blir absolutt ikke frelst gjennom feilaktige læresetninger» (Spurgeon) .
Mot slutten av denne tidsalder skal Satan - den store sjelefiende - reise seg til stormangrep mot Jesus og hans barn. Det vil bli en fryktelig tid på jorden for de kristne med falsk lære, forførelse, forfølgelse, lidelse og trengsel.
Vi tar med noen avsnitt fra Bibelen om denne tid: «For da skal det bh en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bh forkortet» (Matt 24,21-22). Videre tar vi med fra 2 Tess 2,3-10: «La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske (Antikrist) bli åpenbart, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud ... Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst.»
Forut for Antikrist går mange antikrister, som har brutt med den sunne lære og har gått ut fra menigheten. Disse mange skal rydde vei for den store Antikrist: «Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. De er utgått fra oss, men de var ikke av ass. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos ass. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss» (1 Joh 2,18-19).
Anti betyr mot, altså Motkristus og i stedet for Kristus. Antikrist reiser seg mot Kristus for å nedkjempe hans innflytelse med alle midler. Dermed vil kampen mellom sannhet og løgn tilspisses på det sterkeste.
Endelig avdekkes dette uhyggelige budskapet i Åp 13,1-3: «Og jeg så et dyr (Antikrist) stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. På sine horn hadde det ti kroner. Og på sine hoder hadde det spottenavn. Dyret som jeg så, lignet en leopard, og det hadde føtter som en bjørn, og munnen var som munnen på en løve. Og dragen (Satan) gav det sin kraft og sin trone og stor makt. Og jeg så et av dyrets hoder likesom såret til døden, men det dødelige sår ble legt. Og all jorden undret seg og fulgte etter dyret.»
Her kalles altså Antikrist et dyr. Det dyriske trekk kan vise seg på den måten at det blir en kultur uten Gud og uten himmel, en fullstellstendig materialistisk kultur. - Et annet dyrisk trekk i dag er fornektelsen av at mennesket er skapt i Guds bilde. Dermed faller respekten for Guds ordninger på alle plan. Vi har sett gjennom lang tid hvordan den darwinistiske evolusjonsteori har fremmet et dyrisk syn på mennesket - i strid med det bibelske menneskesyn.
Antikrists hemmelighet skal være dragen (Satan). Dragen skal gi Antikrist sin forførende makt og kraft (Åp 13,2). Det er et uhyggelig bilde som her rulles opp for oss - om noe som skal skje på jorden i den siste tid. Antikrist er altså Satans menneskelige redskap i helt enestående forstand mot avslutningen. Og dette djevelens barn skal ligne Jesus. Derfor blir han «såret til døden» (Åp 13,3). Men dødssåret blir leget. En må vel kalle dette en dårlig etterligning av Jesu død og oppstandelse, men god nok til å vekke tilbedelse og undring (v 3).
Men Jesus ble ikke «såret til døden», men han døde og oppstod fra de døde. Det kan Antikrist ikke. Satan kan aldri få et menneske til å stå opp fra de døde! For han har ikke livet i seg selv. Men Sjelefienden kan føre Antikrist inn i en situasjon hvor han skal være såret, og folket på jorden tenker: Nå dør han, men så reiser han seg i sin kraft! Det tilsynelatende dødelige såret ble helbredet - som ved et satanisk bedrag. Og all jorden (alle verdensmenneskene) undret seg og fulgte etter dyret. Her skjer det altså en forførelse i verdensmålestokk.

Når Satan i endetiden vil søke å få makt over Guds trone og menneskeheten på jorden, gjør han det ved å etterligne Gud. Han er kalt «Guds apekatt» - han søker å etterape Gud. Dette kommer også frem på en annen måte:

Gud er tre-enig: Gud Fader, Guds Sønn og Guds Ånd. Når Satan til sist vil få makt over alle jordens mennesker, gjør han det ved å tre frem i en satanisk treenighet.
Satan vil stå i Guds sted. Likesom Gud har en Sønn som heter Jesus, har Satan en sønn som heter Antikrist. Og på samme måte som Jesus har en Ånd som skal herliggjøre ham (Joh 16,14), så har Antikrist en profet som har til oppgave å fremheve og herliggjøre Antikrist (Åp 13,11-15). Om denne falske profeten står det: «Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn, likesom et lam, men talte som en drage» (Åp 13,11).
Merk dette: Det andre dyret så ut som et lam, men det talte som en drage (som Satan). Dette er et bilde på en forførende åndsmakt - en falsk profeti innen kirke og menighet.
Likesom det første dyr er et vrengebilde av Kristus, er det andre dyr et vrengebilde av Ånden. Her er det grunn til å minne om Jesu alvorsord: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupske ulven»(Matt 7,15).

For Guds gjenfødte barn blir dette en trengselstid uten sidestykke: «Og det ble gitt det (Dyret) å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag. Alle som bor på jorden, skal tilbe det (Dyret) , hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt» (Åp 13,7-8).
Antikrist kan ta vårt liv, men han kan ikke ta troen fra dem som er gjenfødt og hører Kristus til. Men det blir en forferdelig tid for den sanne kristne menighet. I en slik forfølgelsestid blir det et klart skille mellom sann og falsk Kristus-troskap. 

Men noe evangelisk-frigjørende kan vi lære ut av dette: Satan har ingen makt over Gud - i himmelen (Åp 12,7-9). Han har heller ingen makt til å opptre som anklager overfor dem som hører Kristus til. Når Satan vil anklage oss, møter han vår egentlige mellommann, Kristus (Rom 8,33). Som Guds barn har vi seiret over Satan i kraft av Lammets blod (Åp 12,11). Det er noe febrilsk og hastverkspreget over Sjelefienden - fordi han allerede er beseiret (Åp 12,12). For ham er det store slaget allerede tapt: «Han (Jesus) utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol 2,14-15).

---