Den fagre skatt
”Ta
vare på den fagre skatt, som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som
bor i oss!” 2 Tim 1, 14.
Det andre brevet til Timoteus, som er det siste brevet Paulus skrev, er
blitt kalt hans svanebrev. Han vil oppmuntre, påminne og formane
Timoteus til å ta vare på evangeliet og holde fast ved den sunne lære,
det vil si Paulus sin forkynnelse og lære som var blitt åpenbart for
apostelen ved den Den Hellige Ånd.
”Ta vare på den fagre
skatt”, sier apostelen Paulus med en fundamental
overbevisning om at det er det aller viktigste for Timoteus, men også
for alle andre Guds utvalgte barn.
Den fagre skatt er ”evangeliet”.
Selv om Paulus snart skulle bli tatt bort, måtte evangeliet tas vare på
og forkynnes til alle folkeslag på jord.
Evangeliet er det glade budskap om frelse og frihet fra synd, død og
dom. Ved sin gjerning på jord åpenbarte Jesus Kristus Faderen i ord og
gjerninger. Han kom i tidens fylde, født av en kvinne, født under loven
for å oppfylle loven og sone all verdens synd.
De fleste jødene på Jesu tid forstod ikke hvem han var. Mange betraktet
ham som en religiøs fanatiker og gudsbespotter selv om han gjorde Guds
gjerninger.
Han ble dømt til døden for gudsbespottelse og ble korsfestet – ”den
verste og den grusomste måte å dø på”, som en har sagt, eller som en
annen har sagt: ”Å dø lem for lem”.
Jesus døde for all verdens synder, ja, han ble
”gjort til synd for oss”,
sier Skriften (2 Kor 5,21).. Han smakte den legemlige -, åndelige - og
evige død. Han var forlatt av sin egen far da han ropte:
”Min Gud, Min Gud, hvorfor har
du forlatt meg?” Han smakte også den evige død da han ble
forbannet bort fra Gud under hans vrede og dom på grunn av all verdens
synder for at ikke du og jeg, som har tatt vår tilflukt til Jesus, skal
få smake den evige død. Paulus sier:
”Han har tilintetgjort døden og
ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet” 2 Tim 1,10.
Det er nettopp ved dette evangelium Paulus er satt til forkynner,
apostel og lærer for hedningene.
Det er ikke noe større på jord enn dette at døden, den siste fiende, er
tilintetgjort og at liv og uforgjengelighet er ført fram i lyset ved
evangeliet. Døden og forgjengelighet er derfor ikke det siste i
tilværelsen, men liv og uforgjengelighet til evig tid ved den Herre
Jesus Kristus. - For et herlig budskap for syndere i nød, ja, for alle
mennesker!
Dette er ”
den fagre skatt”
som er betrodd Timoteus, ved Den Hellige Ånd. Herren hadde også
utrustet Timoteus og gitt han nådegaver til å forkynne evangeliet. -
Evangeliet er også betrodd oss som lever i dag. Gud utruster sine barn
og gir dem nådegaver til ulike funksjoner og tjenester. Ordet skal
forkynnes så lenge det er nådetid, men en dag er det slutt.
Det er vemodig og trist at så mange mennesker ikke bryr seg om
”den fagre skatt” og
ikke tar imot frelsen i Jesus Kristus, men tvert imot ignorerer den,
bortfortolker den eller forkaster den.
Grunnen til dette er at evangeliet er skjult for verden.
”For denne verdens gud har
forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om
Kristi herlighet, han som er Guds bilde” 2 Kor 4,4.
Følgelig blir evangeliet en dårskap for de fleste.
Konsekvensene for de vantroende er en evig fortapelse, skilt fra
Herren, under Guds dom og vrede uten håp om frelse og evig liv.
Kan
”den fagre skatt” mistes?
Noen hevder at det ikke er mulig, andre at det er mulig.
Satan med sin åndehær gjør alt som er mulig for at den enkelte skal
miste den ved for eksempel hovmodighet, likegyldighet eller motløshet.
Han bruker også vranglærere.
Vranglærerne, som kanskje en gang har bekjent troen, prøver å røve
skatten fra Guds barn med sine forføreriske tanker og store løfter som
ikke er i samsvar med Den Hellige Skrift, men med tidsånden. Det
foregår stadig en kamp om menneskene mellom Gud og hans åndelige
motstander, satan og hans åndehær. Satan vil at menneskene skal leve i
mørke og ikke se lyset fra evangeliet. Gud vil imidlertid at alle skal
komme til sannhets erkjennelse og bli frelst, Satan derimot vil også
prøve å forblinde dem som har sett lyset i evangeliet slik at de mister
”synet”.
Det står om liv og død for den enkelte.
”Den fagre skatt” kan
mistes. Det skjer når tidsånden kveler gudslivet og Den Hellige Ånd
ikke får komme inn i hjertet igjen for å dømme tanker og råd og peke på
Jesus Kristus og hva vi har i ham alene.
La oss derfor ta vare på
”den
fagre skatt” som ingen kan ta fra oss, men som vi kan
miste, og la oss være tro på den plass Herren har satt hver enkelt av
oss.
”Så ligger nå
rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige
dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har
elsket hans komme” 2 Tim 4, 8.
