skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Fra fornedrelse til opphøyelse
Henric Staxäng - Bibelsk Tro nr. 2/2006

Når Jakob i det Gamle Testamentet fikk høre at hans sønn Josef levde, og at han var hersker over hele Egyptens land, ble han først lamslått. Han kunne ikke tro det. Siden sa han: ”Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå! Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør” (1 Mos 45:28).
Josef fikk gå vegen fra fornedrelse til opphøyelse. Han ble først misforstått og foraktet av sine brødre, solgt til Egypt, fengslet og glemt av alle. Ja, han ble likesom død. Men Herren vendte hans fornedrelse til opphøyelse og til velsignelse for mange. Han ble Faraos nærmeste mann. I Josefs historie har Gud malt et bilde av sin sønns Jesu Kristi fornedrelse og opphøyelse. Jesus ble foraktet, ja, forkastet av sine egne. Det står om Messias i Salme 69:9: ”Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn”. I Jesaja 53:3 leser vi om vår kjære lidende Frelser: ”Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom”. På korset ropte Jesus: ”Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Mat 27:46). Så dypt ble Jesus fornedret for våre synders skyld.

Men Gud vendte Jesu fornedrelse til opphøyelse. Jesus stod opp fra de døde den tredje dag. Jesus har oppstått og han lever. Han er den oppstandne, den opphøyede. ”Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn” (Fil 2:9). Nå sitter Jesus ved Faderens høyre hånd. Han har all makt i himmelen og på jorden. Jesus er Herrenes Herre og Kongenes Konge.

Jesu oppstandelse var svaret fra himmelen. Jesu forsoning er godkjent i himmelen. Gud er forsonet og synden er tatt bort, i kraft av det dyre forsoningsblodet. Det betyr at ingen dom kan ramme det mennesket som søker nåde og frelse i Jesus Kristus. Jesus har i kraft av sin lydighet, forsoning, oppstandelse og seier, den rettferdighet som vi trenger innfor Gud. Derfor erklæres det mennesket rettferdig, som med sin synd tar sin tilflukt till Guds Sønn, vår Herre. ”Kyss Sønnen (…). Salige er alle som tar sin tilflukt til ham” (Salme 2:12).
Til slutt: Også Guds barn her på jorden får på ulikt vis gå fornedrelsens veg til opphøyelse. Ned i åndens fattigdom, utblottet for alt eget. Ned i ydmykelser og lidelser. Kanskje også ned i ensomhet og oppgitthet.
Men Herren glemmer ikke sine venner. Vår mektige Herre, Jesus Kristus, som sitter på himmelens trone, holder stadig sitt våkende øye over alle sine barn, over alle dem som trenger ham. Han har makt til å forlate, opprette og til å hjelpe igjennom alle prøvelser.

De som blir stående i troen på Herren, dem venter til slutt etter døden av nåde et evig liv. På den store oppstandelsens morgen skal kropp og sjel forenes. Herren lover sine hjemkomne venner i himmelen store ting. ”Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone” (Åp 3:21). Amen.

Henric Staxäng (overs: J.E.Aasmundtveit)