Fra fornedrelse til opphøyelse
Når Jakob i det Gamle Testamentet fikk høre at hans sønn Josef levde,
og at han var hersker over hele Egyptens land, ble han først lamslått.
Han kunne ikke tro det. Siden sa han:
”Det er nok! Josef, min sønn,
lever ennå! Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør” (1 Mos 45:28).
Josef fikk gå vegen fra fornedrelse til opphøyelse. Han ble først
misforstått og foraktet av sine brødre, solgt til Egypt, fengslet og
glemt av alle. Ja, han ble likesom død. Men Herren vendte hans
fornedrelse til opphøyelse og til velsignelse for mange. Han ble Faraos
nærmeste mann. I Josefs historie har Gud malt et bilde av sin sønns
Jesu Kristi fornedrelse og opphøyelse. Jesus ble foraktet, ja,
forkastet av sine egne. Det står om Messias i Salme 69:9:
”Jeg er blitt en fremmed for
mine brødre og en utlending for min mors barn”. I Jesaja
53:3 leser vi om vår kjære lidende Frelser:
”Foraktet var han og forlatt av
mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom”. På
korset ropte Jesus:
”Min
Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Mat 27:46). Så
dypt ble Jesus fornedret for våre synders skyld.
Men Gud vendte Jesu fornedrelse til opphøyelse. Jesus stod opp fra de
døde den tredje dag. Jesus har oppstått og han lever. Han er den
oppstandne, den opphøyede.
”Derfor
har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle
navn” (Fil 2:9). Nå sitter Jesus ved Faderens høyre hånd.
Han har all makt i himmelen og på jorden. Jesus er Herrenes Herre og
Kongenes Konge.
Jesu oppstandelse var svaret fra himmelen. Jesu forsoning er godkjent i
himmelen. Gud er forsonet og synden er tatt bort, i kraft av det dyre
forsoningsblodet. Det betyr at ingen dom kan ramme det mennesket som
søker nåde og frelse i Jesus Kristus. Jesus har i kraft av sin
lydighet, forsoning, oppstandelse og seier, den rettferdighet som vi
trenger innfor Gud. Derfor erklæres det mennesket rettferdig, som med
sin synd tar sin tilflukt till Guds Sønn, vår Herre.
”Kyss Sønnen (…). Salige er alle
som tar sin tilflukt til ham” (Salme 2:12).
Til slutt: Også Guds barn her på jorden får på ulikt vis gå
fornedrelsens veg til opphøyelse. Ned i åndens fattigdom, utblottet for
alt eget. Ned i ydmykelser og lidelser. Kanskje også ned i ensomhet og
oppgitthet.
Men Herren glemmer ikke sine venner. Vår mektige Herre, Jesus Kristus,
som sitter på himmelens trone, holder stadig sitt våkende øye over alle
sine barn, over alle dem som trenger ham. Han har makt til å forlate,
opprette og til å hjelpe igjennom alle prøvelser.
De som blir stående i troen på Herren, dem venter til slutt etter døden
av nåde et evig liv. På den store oppstandelsens morgen skal kropp og
sjel forenes. Herren lover sine hjemkomne venner i himmelen store ting.
”Den som seirer, ham vil
jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har
satt meg med min Far på hans trone” (Åp 3:21). Amen.
Henric Staxäng (overs: J.E.Aasmundtveit)
