Hyrdekallet i endetiden
"Mennesket kjenner like lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garnet, eller fuglene som blir fanget i snaren. Likesom de, fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den plutselig kommer over dem" (Pred 9,12).
Det er vel neppe for sterkt sagt at Jesus gir klar beskjed om hva hyrdekalIet for lammene og fårene, like før hans gjenkomst, går ut på. Det ser vi bl.a. i Matt 24,44-46: «Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. Hvem er den tro og kloke tjener som hans herre har satt over sine tjenestefolk for at han skal gi dem mat i rett tid. Salig er den tjener som hans herre finner i ferdmed å gjøre dette, når han kommer!»

For da kommer kallsoppgaven som Jesus gir sine hyrder i forlengelsen av det kall J esus gir apostelen Peter på tre-dobbel måte: «Fø mine lam! - «Vokt mine får!» og «Fø mine får!» (Joh 21,15-17). - Det gjelder i endetiden - i spesiell forstand - å formidle åndelig føde til Guds barn!
I endetiden vil det for den enkelte kristne utkjempes en åndskamp på liv og død. Antikristens ånd skal forsterkes, og ondskapens åndehær i himmelrommet blir intensivert og Sjelefienden kamuflert. Da vil de sanne hyrder bli satt på en særdeles tung prøve. Muligens vil den mest krevende oppgaven bli å veilede i forskjellen mellem sannhet og løgn, mellom Kristi sunne lære og Sjelefiendens list og bedrag. Nådegaven til å prøve åndene blir betydningsfull i avslutningsfasen av denne tid (1.Joh 4,1-3).
Men det kan være en trøst å vite at Herren i denne onde tid har en ufattelig omsorg for at hans gjenfødte og sanne barn må bli bevart i Kristi lære - slik at de når frem til målet i Himmelen (Ef 6,10-18) .

Vi må anta at Satan setter mye inn på å få «nøytralisert» sannhetens vitner i denne tid. Vi får en klar åpenbaring om dette i beretningen om de to vitner (Åp 11,3-14). For en kristen kan det være en hjelp og trøst i en slik tid å stanse for fortellingen om hvordan Jesus ble fristet av djevelen (Matt 4,1-11). For hver gang Sjelefienden kom med sine fristende agner, henviste Jesus til Skriftens ord: «Det er skrevet!» - «Det står også skrevet!» - «Bort fra meg Satan! For det står skrevet!»
Egentlig er beretningen om Jesu fristelse et seiersrikt evangelium for oss! - For det faktum at Jesus tre ganger henviste til Skriften - og dermed til Kilden er i virkeligheten et budskap om at Jesus seiret på vegne av oss. Det er en foregripelse av Golgata-seieren: «Han (Jesus) avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset» (KoI2,15).
For hyrdene gjelder det i spesiell forstand i endetiden å gi Guds barn åndelig føde. Men de som av Herren blir kalt til å være hyrder for Jesu venner mot avslutningen, vil uten tvil få en krevende og vågsom oppgave - som etter all sannsynlighet vil medføre lidelse og martyrium.
Vi får iblant en anelse om hvilke prøver hyrdene blir satt på. I Dan 11,30-35 ser vi hvordan Antiokus Epifanes (Antikrists forbiide) går listig og slu frem: « ... Han kommer tilbake, og gir dem fortrinn som forlater den hellige pakt (altså sannheten). Den som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. De forstandige i folket skal lære (veilede ) mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager. Mens de ligger under, skal de få en liten hjelp, men mange skal slå seg i lag med dem på skrømt. Noen av de forstandige (hyrder) skal undertrykkes, så de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tid er inne.»

I endetiden er det av særdeles betydning å minne folket om DET EVIGE ALVOR. -
Det gjelder liv eller død, frelse eller fortapeise. Esek 3,18 må være et av de mest alvorlige ord i Bibelen om vekter-kallet: «Når jeg (Gud) sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.» - Det kan se ut som at følgen for ham (vekteren), kan være like hard som for synderen.

Den danske biskop Peder Palladius - som levde i reformasjonstiden - hadde noen sterke ord til de prester i Danmark som ikke sa klart fra til folket om himmel eller helvete. Han minnet om hvordan de fortapte mennesker i fortapelsen ville anklage sine hyrder og si: «Hvorfor sa dere ikke et ord til oss om omvendelsen, hvorfor advarte dere ikke oss, hvorfor talte dere ikke til oss om frelsen i Kristus?»
I sin avskjedstale til de åndelige ledere i Efesus, avlegger Paulus et vitnesbyrd om sin egen forkynnelse mens. han oppholdt seg i menigheten: «Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod» (Apg 20,26). Han sier videre at han holdt ikke noe tilbake, men forkynte hele Guds råd for menigheten. Apostelen har utvilsomt her i tanken det alvorlige ord i Esek 3,18!

---