Regn med Herren, du som er motløs!
Det finnes mange motløse og tvilende Guds barn. Herren vil ikke at de
skal bli værende i denne motløsheten. Herren vil at vi skal regne med
Ham.
Hva er det som gjør at Herrens venner ikke alltid regner med Ham, slik
som de burde gjøre? Ja, dypest sett kommer dette av vantro. Man ser da
mer på seg selv og mindre på Kristus. Det loviske sinnet trenger inn i
hjertet. ”Jeg er ikke slik som jeg burde være. Jeg har forsømt så mye.
Jeg har gjort så mye som har blitt så galt i mitt liv. Og fortsatt er
det mye som er galt i mitt hjerte og i mitt liv. Det er så mye som
anklager. Jeg kommer til kort i mitt trosliv, i mitt bønneliv, i min
helliggjørelse, i mitt hjem, i min barneoppdragelse, i min tjeneste.
Ja, jeg kommer til kort på alle livets områder. Jeg holder ikke mål.
Jeg kan ikke tro. Jeg får ikke til å tro.”
Bygg ikke opp det som Herren vil rive ned!
Her har vi en kjempende sjel som ikke vil bedra seg selv, som ikke vil
forsvare synden, som for syndens skyld behøver Jesus, men som har så
vanskelig for å tro. Her er en sjel som har blitt motløs.
Men hvordan skulle det gå dersom du syntes du fikk orden på alt dette?
Av deg selv er du tilbøyelig til å forsøke å bygge opp en kristendom
som du siden håper å bli fornøyd med. Du vil bygge opp noe, men Herren
vil rive ned. Hva vil Herren rive ned? Jo, Han vil rive ned din tro på
din egen kristendom. I Guds øyne er du like fortapt når du synes du har
lyktes, som når du har mislyktes. Tenk om Gud skulle bedømme deg som
rettferdig ut fra hvordan du lykkes med din gudstjeneste og din
bibellesning, hvor brennende du er i bønnen, hvordan det går i ditt
hjem og i ditt daglige kristenliv. Ja, da fantes det intet håp for deg.
Dersom du forsøker å bygge opp noe hos deg selv som du tenker Gud skal
ta hensyn til på dommens dag, da lever du i et selvbedrag. Derfor må
Gud rive ned din tro på din egen kristendom.
Hva er da en sann tro? Ja, vi får gå til Bibelen. Hvilke mennesker var
det i evangeliene som fikk høre ordene: ”Din tro har frelst deg”? Jo,
det var syndere som hadde forsøkt å bli rettferdige ved loven, i kraft
av sitt eget forbedringsarbeid, men som hadde blitt ulykkelige,
fredløse og motløse. Så fikk de høre om Jesus. De kom til Ham. Helt
ufortjent fikk de ta imot tilgivelse for alle sine synder. Jesus og
hans nåde ble dyrebar for dem. Guds vilje ble viktig for dem.
Det er nødvendig at loven får dømme oss og drepe troen på verdien av
vår egen fromhet. Det er nødvendig at loven får avsløre synden og være
vår rettesnor i livet. Men for å bli frelst og salig, en himmelens
arving, så er det nødvendig med en helt annen rettferdighet enn lovens
og vår egen fromhets rettferdighet. I Rom 3:22 står det om denne
rettferdigheten som da behøves:
”Det
er Guds rettferdighet ved tro på
Jesus Kristus” (svensk oversettelse:
”En rättfärdighet från Gud genom
tron på Jesus Kristus”).
Jesu rettferdighet er din rettferdighet innfor Gud
Tenk, en rettferdighet fra Gud, en annens rettferdighet, Jesu
rettferdighet. Jesus levde et fullkomment liv i ditt sted. ”Han
fullgjorde, vad vi borde, och blev vår rättfärdighet”. Han var lydig,
like inn til døden på korset. Der tok Jesus på seg alle dine synder.
Paulus skriver i 2 Kor 5:21 om Jesus:
”Ham som ikke visste av synd,
har
Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for
Gud”. Ja, i Jesus står du rettferdig innfor Gud. I Jesus
har du din
rettferdighet. Han har utslettet din synd med sitt blod og oppfylt hele
loven i ditt sted. Han er rettferdigheten fra Gud. Intet annet gjelder
innfor Gud enn Jesus og Hans rettferdighet.
Fordi Gud ønsker å få deg frelst hjem til sin himmel, lar Han din egen
kristendom gå i stykker, for å rette dine øyne på Jesus, på Hans
fullbrakte forsoningsverk. Jesus har stått opp og fart opp til
himmelen, eller som Paulus uttrykker det i Ef 2:6: ”(Gud) satte oss med
ham i himmelen, i Kristus Jesus”. Ja, du har din plass hos Jesus. Du er
gjennom troen blitt ett med Ham. Jesu rettferdighet er din
rettferdighet innfor Gud.
Dette betyr at du som ikke finner noen ro i din egen fromhet, men som
søker din trøst hos Jesus alene, du er til enhver tid like rettferdig
for Gud. Om du tenker at du er mer rettferdig og mer behaglig for Gud
når du har vært spesielt from, og at du er mindre rettferdig for Gud
når du har syndet, da ville jo rettferdigheten for Gud grunne seg på
lovgjerninger. Nei, Paulus sier: ”Men nå er Guds rettferdighet, som
loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven” (Rom 3:21).
Denne rettferdighet er Jesus Kristus.
Til slutt: La det i din ensomhet, igjen og igjen, bli ”dommedag” innfor
Herrens ansikt i syndsbekjennelse og bønn. Glem ikke bønnesamtalen med
Herren i ditt lønnkammer, der du får tale ut med Ham om dine synder.
For Jesu skyld skal du få tro at du er tilgitt, ren og rettferdig. Guds
Ord lover:
”Jesu,
hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1 Joh 1:7).
Du får hvile på dette løfteordet.
Jesus er selv livskilden, og fra denne kilden får ditt hjerte et nytt
mot til å fortsette ørkenvandringen mot det himmelske Kanaan. Jesus og
Hans Ords manna trenger du dag for dag.
(overs.
J.E.Aasmundtveit)