Hvem har jeg ellers i himlen?
Jeg satt på en av de første benkene, og kunne vel være ca. 10 år. Det var formiddagsmøte på bedehuset og jeg var sammen med mor og far. Taleren var ferdig. Da skjer det noe som festet seg hos smågutten. To bønder stiller opp der framme ved siden av talerstolen og deres kraftige og velklingende mannsstemmer fyller bedehuset: "Sku mot himlen, løft ditt øye over jordens dunkle stier!" Og særlig dette: "...aller deiligst hjemmet er når du gjennom tårer ser".
    Denne strofen har fulgt meg senere, særlig når veien syntes "tung og lang". Og mange har erfart innholdet i denne strofen, midt i anfektelse og mørke, kamp og strid.
    Kan slike tider være gode tider? Ja, selv om det ikke føles godt kan slike tider føre til at Frelseren og himmelen blir kjærere.
    Asaf hadde vært igjennom vanskelige trengsels- og anfektelsestider. Det ser vi i Salme 73 . Men etter å være ført igjennom, gjør han opp status. Som et frigjort Guds barn forsøker han å finne ut i hvilket forhold han står til det timelige og det evige, det jordiske og det himmelske. Hans virkelige situasjon formuleres som et spørsmål: Hvem har jeg ellers i himmelen?
    Et annet spørsmål ligger som oftest nærmere: Hva har jeg på jorden? For det er det vi har på jorden som bestemmer de fleste menneskers trygghet og humør. Men Asaf hadde begynt å regne annerledes. Hans hovedregnskap dreier seg nå om himmelske verdier. Forundret og glad bryter han ut: "Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden". Gud gi at også jeg må holdes på den smale veien som fører hjem, selv om denne ofte er en tårevei. FOR: "Aller deiligst hjemmet er når du gjennom tårer ser." Lars Linderot sier det slik: "Kronen fortjener din trengsel".
    - Da skal jeg ham selv få skue I Guds himmel, I hans prakt, Der hvor åsyn møter åsyn - Se ham i hans kongemakt.(C.E.Breck)
Og jeg synes Karl Marthinussen svarer så fint:


La meg til slutt ta med to vers av L. Sandell. De er så sentrale i denne sammenheng:

---