Strid troens gode strid
Apostelen Paulus oppmuntrer sin unge venn Timoteus og skriver:
"Strid
troens gode strid!" (1 Tim 6:12). Noen år senere skrive
han et nytt
brev til Timoteus Paulus er nå i fengsel og vet at livet nærmer seg sin
avslutning. Han nevner på nytt den striden som en hver kristen får
oppleve:
"Jeg har
stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen"
2 Tim 4,7.
Timoteus var ung og livet lå foran ham. Dette livet skulle leves i
samfunn med Jesus i troens strid. Selv hadde apostelen fått vandre med
Jesus i et høydramatisk liv i den samme kamp. Han hadde stridt og
striden var utført på rett måte. Rettferdighetens krans ventet nå på
ham. Den skulle Jesus selv overrekke ham i den himmelske verden.
Vi er annå i verden og vi må kjempe. Hva går striden ut på? En kristen
har mange og store fiender. De gamle talte med rette om den troendes
trefoldige fiender: Djevelen, verden og det gamle mennesket. Striden
går ut på å stå disse tre i mot, slik at troen på Jesus bevares i en
hellig vandring fram mot det evige livet.
Djevelen er løgnens far. Han baktaler og anklager Guds venner dag og
natt. Han egger den ugudelige verden til forfølgelse mot de kristne.
Han prøver å lokke dem bort fra den sanne lære, gjennom sine falske
apostler med deres forførende budskap.
Verden prøver å lokke med sin lyst, prakt og vellevnet. Verden prøver å
få oss til å ligne seg i levevis og tenkesett. Den har en veldig kraft
Det er ikke enkelt å stå tidsånden imot. Verden godtar nemlig ikke dem
som tenker annerledes enn den. Verden vil ha ensretting.
Det gamle mennesket er fullt ut på parti med både djevelen og alle
ugudelige mennesker. Derfor er vi svake for verdens fristelser og
djevelens forførelse. Den argaste fienden ber vi djupt i vår eigen
barm, som sangeren uttrykker det.
Dette er tre mektige fiender som vil frarøve oss seiersprisen. Vi lever
i en tid der djevelen og verden raser mot Guds menighet som aldri før.
Åndskampen er voldsom. I vårt land er oppmerksomheten mellom mange
troende særlig rettet mot all den vranglære og forførelse som er innen
kirkenes- og organisasjonenes rekker. I vår aktuelle situasjon kan
kampen mot vranglæren lett få førsteprioritet. Det er helt avgjørende
for den kristne kirke å kjempe for den rette lære. Guds Ord formaner
oss til å gjøre det. Judas brev vers 3 sier at vi skal stride for den
tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige. Men vi må da
være klar over at midt i vår bibelsk berettigede strid, lurer det en
fare. Striden kan få en slik egenverdi for oss at perspektivene
forrykkes. Midt i kampens hete kan blikket vendes fra Jesus Kristus og
over på alle våre motstandere og de falske tankene vi kjenner at vi må
ta et oppgjør med. Vi har et meget alvorlig eksempel på det i Bibelen.
Forstanderen i menigheten i Efesus kjempet for den rette lære, og Jesus
selv hadde rost ham for det. Han hadde avslørt dem som sa at det var
apostler, men som ikke var det. Deres løgn var blitt avdekket (Åp 2:2).
Allikevel hadde han forlatt sin første kjærlighet, Jesus Kristus.
Det er altså mulig å kjempe for den rette lære og allikevel komme bort
fra ham som er troens opphavsmann og fullender! Dette viser oss at den
viktigste åndskampen som en kristen står oppe i, er å bli bevart i
selve evangeliet om Jesus. Derfor må evangeliet stadig få lyde i all
sin bibelske kraft og fylde imellom oss. Midt i vår tid med all sin
uhyggelige forførelse, står den egentlige kampen om mitt og ditt
hjerteforhold til Jesus. Det er troens egentlige strid. "Tap ikke
korset av syne for da er det kjæreste tapt", synger vi i en kjent
bedehussang. Det budskapet er viktigere enn noen gang.
Derfor vil vi rette våre blikk mot Jesus Kristus og vente all nåde og
kraft fra ham i den strid vi kjemper på troens vei. For Jesus er den
store seierherren. Han har allerede beseiret alle våre fiender. På
korset slettet han nemlig vårt skyldbrev som var skrevet med bud. På
Golgata avvæpnet han maktene og myndighetene og viste seg som
seierherre. Ved å holde oss til ham er hans seier vår seier i striden.
