Det sanne lys
«Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte
på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser
fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter» (
2.Pet.1,19
).
Morgenstjernen er Jesus. Da Jesus ble født måtte mørket vike. Det sanne
lys kom til verden. Himlenes rike var med ett kommet nær. Engleskaren
lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden,
blant mennesker hans velbehag. Hyrdene gjorde det eneste riktige. De
skyndte seg til Betlehem for å se barnet som var født.
Jesus kom i tidens fylde og ble det Guds Lam som bar all verdens synd.
Han oppfylte loven og åpnet veien til Gud. Dette gjorde han for deg.
Etter Adams fall sto mennesket utenfor en stengt himmeldør, men nå har
den andre Adam blitt døren inn til Guds rike. Han er en Guds
rettferdighet til frelse for hver den som tror. Lovet være Gud som
sendte oss sin enbårne Sønn for at hver den som tror på ham ikke skal
fortapes, men ha evig liv!
Snart kommer Jesus igjen. Han kommer hastig.
Du skulle gjøre som hyrdene. Skynd deg til Jesus! Han kan du tro på,
for han er Veien, Sannheten og Livet. Vi synger i en julesang (nr. 622
i Sangboken):
Og
lad os gå med
stille sind
som hyrderne til barnet ind,
med glædestårer takke Gud
for miskundhed og nådebud! |
Kom,
Jesus, vær
vor hyttegæst,
hold selv i os din julefest!
Da skal med Davids-harpens klang
dig takke højt vor nytårssang. |
Martin
Luther 1535.
N.F.S. Grundtvig 1817. Bearbejdet 1852. "Det kimer nu til
julefest.. " Den
Danske Salmebog nr. 94 |
Jesus kan i sannhet skape lys i mørket! Men den store sjelefienden vil
gjerne ta fra deg gleden i Jesus. Får han ikke ført deg inn i mismot,
så lokker han deg til hovmod. Hvor mange har han ikke ført vill på
denne måten. Er du en av dem? Du mistet blikket på Guds Lam. Så ble du
fristet til å gi opp, eller du begynte å rekne med deg selv slik at det
ble til fall for deg.
Kanskje du ville oppleve ekstraordinære ting, eller du søkte din trøst
i noe som du opplevde med Jesus for lenge siden. Peter hadde også en
slik opplevelse han kunne ha rost seg av. Det var den gangen han var på
det hellige berg sammen med Jesus og hørte røsten fra himmelen uttale:
Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Peter var svært
begeistret den gangen, og ville bygge hytte der på fjellet. Men nå
vitner han om noe som er mye bedre å bygge på: Desto fastere har vi det
profetiske Ord.
Har du et ønske om å møte Jesus og få komme heim til
himmelens skjønne land? Ja, du lengter etter den dagen. Men du synes
veien blir lang. Mørket bare øker på både i deg og omkring deg. Da skal
du vite at Jesus er den samme nå som før. Hans Ord er til å lite på i
dag som tidligere.
For det første er det himmelske budskap like sant i dag som det alltid
har vært. Det er uforanderlig. Bibelens Ord holder i liv og død. Du kan
ha tillit til Bibelen! For det andre forteller Ordet at Jesus er den
samme. Han er den eneste som kan tilgi synd og gi deg evig liv. Du kan
stole på Jesus! Gud er fornøyd med sin enbårne Sønn. Tro på ham og du
skal bli frelst! Da blir det grunn til å synge med Brorson (nr. 120 i
Sangboken - her på dansk):
|
O du blodig Jesu
navn,
min forløsnings morgenrøde,
Paradisets førstegrøde,
bange sjæles hvilestavn,
troens stærke sejersfane,
håbets rette ankergrund,
lys oppå min trange bane,
ja, udi min sidste stund!
|
Nu det navn, o Jesus, som
du for mig har villet bære,
lad det mig i tanker være,
hvor jeg går i verden om;
og i dødens sidste dvale
lad det kvæge sjæl og sind,
at jeg må om Jesus tale,
til jeg går i Himlen ind. |
Nu velan, et frejdigt mod!
Op, mit hjerte, op, min tunge,
op, om Jesu navn at sjunge,
om hans kærlighed og blod!
Alt, hvad i mig er, sig fryde
til min frelsers lov og pris,
at min nytårssang kan lyde
langt hen ind i Paradis! |
| Hans
Adolph Brorson 1732. Jf. nr. 59. "Nu velan..." Den Danske Salmebog nr.
135 |