Forholdet mellom livsførsel og overbevisning
”Der er sannsynligvis ingen gud. Slutt å bekymre deg, og nyt livet”. Ifølge DagenMazinet (26.11.2008) er det British Humanist Organisation som satser på en annonsekampanje på busser i London med denne tekst.

Blant menneskene finner en ulike verdensbilde og menneskesyn. Noen hevder at det ikke finnes noen Gud. Menneskene er suverene på alle områder og er målestokk for alle ting. En trenger ikke ta hensyn til noen gud eller åndelige størrelser. Mennesket selv avgjør hva som er rett og galt uten innblanding fra høyere makter.

Utviklingslæren hevder at alt levende stammer fra en urcelle i havet. Ved stadig utvikling har menneskene oppstått, nedstammet fra apene. Mennesket er med andre ord bare et dyr. Fordi det er sterkere og klokere enn andre dyr, råder det over dem. Hitler kalte mennesket et ”rovdyr” som fikk utvikle seg best i krigen.
   
Da Gud ikke eksisterer, vender den enkelte seg til de sterke blant menneskene og til naturen som alltid vil bringe verden videre. Ole Andreas Meling skriver: ”Ofte fører dette til dyrking av heltar og sterke menn, eller popideol og vakre utsjånader. Det er ikkje mykje trøyst for dei som fell igjennom. Den gamle blir ikkje verdsett, heller ikkje den sjuke eller fosteret i mors liv. Dei svake skal døy” (”Gudstilit –Sjølvtillit”, Bibelsk Tro nr 6/2008).
   
Å redde naturen fra forurensing og ødeleggelse blir det viktigste for menneskene. For noen annen mening med livet finnes ikke, heller ikke noe håp når døden banker på.
   
For de kristne er det helt annerledes. De har funnet menig med livet, og selv om døden er den siste fiende, er det håp i døden. For Jesus Kristus har seiret over døden og alle sataniske krefter. Derfor lever de troende i forvissning om at etter døden skal de få være sammen med Jesus Kristus.
   
Forventningen om Herrens gjenkomst ansporer alltid kristne til et hellig liv. Bibelen oppfordrer kristne til ”å ferdes i hellighet og gudsfrykt”(2.Pet.3,11 ) og jage ”etter helliggjørelse” (Hbr.12,14 ).

Det å fornekte Herrens komme fører ofte til likegyldighet i livsførsel, som er tilfelle hos de vantroende. Noe som også er tilfelle hos visse vranglærere. ”Det er et uoppløselig bånd mellom livsførsel og overbevisning” skriver T. Bjerkrheim i sin kommentar: ”Peters første og annet brev” i Bibelverket. Videre siterer han den britiske professor William Barclay som gir tre eksempler fra hedenske gravskrifter på det som hender når menneskene forkaster det teleologiske synet på historien, troen på at skapningen har et mål, klimaks, som er et av hovedtemaene i læren om gjenkomsten.

”Det leder til hedonisme (lyst-filosofi): ”Jeg var intet; jeg er intet, så du som fremdeles er i live, et, drikk og vær glad!”
Det leder til apati (sløvhet, likesæle): ”Engang hadde jeg ingen eksistens; nå har jeg ingen; jeg merker ikke at jeg har noen.”

Endelig fører det til fortvilelse, desperasjon: ”Charidas, hva er nedenunder?” – ”Dypt mørke.” – Men hva med stiene oppover?” – ”Alt er løgn.” – ”Da er vi fortapte!”

”Barclay konkluderer med at uten sannheten, kledd i læren om Jesu gjenkomst – at livet går mot et mål – er det intet å leve for.” (T. Bjerkrheim s. 204).

Når livet ikke har noen mening og døden er slutten på alt, da fører dette til hedonisme. Det viktigste blir å nyte livet, ha det gøy og moro så lenge det går. Særlig er mange opptatt med å nyte seksuallivet på alle områder både i og utenfor ekteskapet, gruppesex og gjerne i homofile forhold med mange partnere.

Når mennesket ikke har noen mening eller mål for livet, fører det til apati. Alt og alle andre betyr lite og ingenting. Det viktigste er å få nyte livet på alle områder uten innblanding av andre. Eksistensielle spørsmål reflekteres det lite over.

For noen fører livet, men særlig døden til fortvilelse. Dersom Gud ikke eksisterer, da er alt mørke. Når Gud er borte, finnes det ingen vei oppover. Alt er løgn. Ingen hånd rekkes ut til frelse. Evig fortapelse er uunngåelig.

Hvor mørk og fortvilet er situasjonen for vantroens barn! De har ikke noe håp for evigheten, men bare en evighet under Guds vrede og dom. De får ikke oppleve den nye verdensordningen som trer i kraft etter dommen. Men Guds barn venter etter Herrens løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Guds bolig skal da være hos menneskene, og han skal være deres Gud til evig tid.

---