Forkynnelsen i dag
Det er to hovedstolper som holder oppe "den sanne kristendoms
byggverk." Det er loven og evangeliet. Guds ord har to hovedvirkninger
i menneskehjerte. Loven dømmer synden og døder
Rom.3,19-20
,
-7,9-10
.
Evangeliet skaper den levende tro på Jesus og nytt liv i hjertene
Rom.10,17
,
Gal.3,13
.
Luther sier om dette:" Hvis den ene ( av
disse to
lærdommene) går til grunne, så går den andre med. Men når den ene
prekes rett, så bringer den den andre med seg."
Rosenius sier:"Loven er
pløyingen, evangeliet er sæden."
Derfor kan vi si at loven skaper behov
for evangeliet. Og evangeliet om syndenes forlatelse bringer Jesus inn
i hjertene. Begge deler må forkynnes side om side, men aldri blandes
sammen.
Sammenblanding av lov og evangelium
En stor del av tidens
forkynnelse består nok dessverre av en sammenblanding av lov og
evangelium. En konsekvens av dette er at syndere hindres i å få se
stedfortrederen, og uten stedfortrederen blir en ikke løst ved
evangeliet. Følgelig legges menneskehjertene åpne for all slags
religiøs villfarelser. En frukt av dette er at en i dag er blitt svært
opptatt av dem en vil nå med budskapet. Dette må ikke misforstås.
Paulus var også svært opptatt av å nå de uomvendte. Han hadde fått nåde
til å se på dem med Jesu øyne, og brant for at de måtte bli frelst
Rom.10,1
. Men i dag har jeg inntrykk av at en skal nå de verdslige på deres
egne premisser som om en skulle spørre: Hvordan vil dere at vår
kristendom skal være? Det synes som om Jesus må gjøres aktuell og
populær for menneskene. Da er det helt naturlig å ta i bruk både pop,
rock, drama og dans.
Ledere i misjonsorganisasjoner som før
var
restriktive mot slike virkemidler, er nå åpne for dem. Men Bibelen
viser en annen vei. Gud vil så gjerne fylle alle sine barn med Den
Hellige Ånd slik at vi kan tale Guds ord med frimodighet – med den
eller de nådegaver han har gitt oss. For budskapet om Jesu død og
oppstandelse må lyde klart
Ap.G.4,31-33
. Dette er imidlertid ikke noe
nytt. Jesus opplevde noe lignende selv da han gikk på jord. Etter
matunderet, da Jesus hadde mettet 5000 mennesker ved et under, ble han
svært populær.Da disiplene samlet inn maten som ble til overs, fikk de
nok høre mye positivt om sin mester fra folkehopen. Dette hadde nok
stor virkning på dem. Tenk, de ville gjøre vår Jesus til konge! Med ett
var de i sentrum for folkets gunst. Da var disiplene i virkeligheten i
en farlig situasjon, men uten å skjønne det. De begynte nemlig å føle
hvor herlig det var å bli æret av folkemengen (de religiøse). Og uten å
tenke over det følte de seg mer og mer ett med dem. Dette med å ha
blikket festet på "troens opphavsmann og fullender" ble for "kjedelig".
Hva skjedde så? Jesus drog bort
Joh.6,15
.
Kommunikasjonsproblem
Det var
ikke bare kommuniksjonsproblem mellom Jesus og folket. Det var to helt
forskjellige "verdener" som støttet sammen – Guds rike og "denne vrange
slekt" (
Ap.G.2,40
) - Guds Ånd og verdens ånd er fiender
Jak.4,4
. Dette
ser vi klart senere i
kap.6
i Johannes evangeliet. Da Jesus forkynte
synd og nåde for folket, tok de anstøt av han og gikk fra han Joh 6,41.
Disiplene som var blitt så begeistret for disse menneskene, sto nå i
fare for å bli dradd med i "dragsuget" Joh 6,66. Det er da Jesus
sier:"Vil også dere gå bort?" Joh 6,67.
Også i dag opplever mange at
det er "kjedelig" med Jesus. De har nemlig mistet smaken på evangeliet.
Burde ikke da sangen og musikken være slik at de verdslige kunne godta
den? Burde vi ikke da også dramatisere budskapet slik at det blir mer
"levende". Eller burde en kanskje blande seg mer med de verdslige slik
at en bedre forstår dem og deres behov og så gi dem det de vil ha? For
da mister vi dem i alle fall ikke! Ja, dessverre slik tenker nok mange
i dag.
Jeg undrer meg på om ikke dette er en
uunngåelig frukt av at
Guds Ord ikke læres og forkynnes rett! "Jeg er verdens lys!"
Olav
Valen-Sendstad sier: "Den som sammenblander lov og evangelium, så det
ikke blir forskjell. Han blander dag og natt, så alt blir skumring, –
og kunstig lys blir nødvendig. Men han sammenblander også liv og død,
så alt blir halvdødt, - og falske åndelige stimulanser blir
nødvendige." Dette ser vi tydelig i dag. Mange har aldri erfart lovens
og evangeliets gjerning i samvittigheten. De har aldri erkjent
sannheten om seg selv og setter isteden sin lit til "kunstig lys". Det
finner de nemlig hos seg selv og mye av dagens forkynnelse nærer opp om
"det falske lys". Derfor hører vi ofte at det blir sagt at Gud elsker
oss for vår egen skyld. Han aksepterer oss slik som vi er. Dette er
imidlertid ikke noe annet en egenrettferdighetens lys, og det viser
ikke noen veien til himmelen. Men dersom Guds Ånd ved loven får slukke
dette "lyset", slik at det blir "mørkt" da får en synder bruk for han
som sa:"Jeg er verdens lys!"
Joh.8,12
.
Mange har dessverre aldri
opplevd å bli dødet ved loven. For når det skjer, mister en troen på
seg selv.Da ser vi at vi kan ikke "repareres" verken ved egen – eller
ved Guds kraft Nei, vi må ha en stedfortreder. Hør, Jesus gjelder
istedenfor meg hos Gud! Måtte vi alle bli stille innenfor den sanne
forkynnelse av Guds Ord, da må vi si nei til denne verdens larm som vil
hindre sæden å virke i hjertene.
Hans Erik Nissen sier om dette: "Skal
Kristi kors bevare sin kraft, må vi si nei til alt som stjeler den."
"Vår Gud, deg forbarme og
tenk på vår nød!
Gjør hjertene varme, og vekk
du fra død!
La loven få knuse,
La nåden bli stor!
Din ånd du oss sende,
Så glad vi kan kjenne
at du blant oss bor!"
(Clara Ahnfelt).