Hvordan styrer Gud verden?
Ikke få er opptatt av hvordan Gud styrer og oppeholder alt det han har
skapt i tiden. Vi vil gjerne fokusere noe på disse fakta her og nå.
Guds Ord taler om at Den treenige Gud
styrer verden på to måter: ved
det verdslige regimente og det åndelige regimente slik som Den
augsburgske bekjennelsen (Augustana) uttrykker saken i art. 28.
Apostelen Paulus skriver i Rom 13 om at
øvrigheten er innsatt av Gud og
er hans tjener. Følgelig skal alle underordne seg den, og ikke sette
seg opp mot øvrigheten. De som gjør det, står Guds ordning imot og skal
få sin dom.
Basis for det verdslige regimente er
loven. Det vil si lovens 1. bruk:
Den borgerlige bruk.
Ett av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, Augustana, sier i art.
28: ”For statsstyringen har å gjøre med andre ting enn evangeliet.
Øvrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting mot
åpenbar urett og holder menneskene i tømme med sverd og legemlige
straff”.
Vi skal legge merke til at
statsstyringen ikke har noe med å verge
sjelene, men legemene og de timelige ting. Derfor sier også Skriften at
den bærer ikke sverdet for ingen ting,
Rom.13,4
.
Med andre ord øvrigheten har fått mandat
av Gud til å styre samfunnet
etter Guds lover, opprette lov og orden og straffe lovbrytere for å
unngå kaos og lovløshet. Følgelig har myndighetene også rett til å
innkreve skatt og toll (se
Matt.22,21
).
Den treenige Gud styrer også gjennom det
åndelige regimente. Dette skjer
ved evangeliet. Denne makt er etter befaling fra Gud om å forkynne
evangeliet, tilgi og fastholde synder og forvalte sakramentene.
Augustana sier: ”Evangeliet verger sjelene mot ugudelige meninger, mot
djevelen og den evige død”.
Gud styrer altså på to forskjellige
måter. Augustana oppfordrer oss til
å se på dem begge med ”hellig ærefrykt” og holde dem i akt og ære som
Guds største velgjerninger på jorden. Begge er en gave og en
velgjerning fra Gud (se
Ordsp.24,21-22
).
Læren om de to regimenter er svært
viktig å forholde seg til. Dersom de
blir respektert, overholdt og ikke blandet sammen, vil det skape gode
kår både for folket og for de kristne menigheter.
Men selv om regimentene til en viss grad
blir respektert, skjer det at
biskoper og predikanter lærer i strid med Bibelen. Da forbyr Gud
menighetene å lyde dem (se
Matt.7,15
;
Gal.1,8
).
Vi må bare se i øynene at etter som tida
går, vil det stadig stå fram
”forkynnere” som fører falsk tale,
Ap.G
20,29-30
. Slike forkynnere, hvem
de enn er, eller hvilken stilling de enn har, skal avvises og ikke tas
imot eller brukes,
2.Joh.1,8-11
.
Gjennom kirkehistorien har vi blitt
gjort kjent med at de kirkelige
myndigheter har blandet seg inn i det verdslige regimente. Å avsette
øvrighetspersoner og lage nye lover er ikke kirkens oppgave, men
myndighetene sin oppgave og plikt.
Øvrigheten og det åndelige regimente
I dag er imidlertid faren mye større for at øvrigheten skal blande seg
inn i det åndelige regimente. Øvrigheten har, som tidligere nevnt, med
å verge legemene og de legemlige ting, ikke sjelene.
Men den moderne stat er ikke fornøyd med
dette. Vi må bare konstatere
at Guds universelle livslover og dermed retten respekteres ikke lenger
og anerkjennes ikke av mange mennesker i dag. De nye lovene, som blir
vedtatt av Stortinget, bygger på ateistisk ideologi og livssyn. Vi kan
i den forbindelse nevne abortloven (fosterdrapsloven),
likestillingsloven og partnerskapsloven. For tida arbeides det også med
nye lover som for eksempel en ny bioteknologilov og en ny ekteskapslov
hvor homofile skal kunne inngå ekteskap med samme rettigheter som
heterofile.
Disse lover blir ”trådd ned” over det
norske folk, og de som
protesterer eller ikke vil akseptere dem, blir møtt med en eller annen
form for represalier, og i verste fall kan de risikere fengselsstraff.
Dette er et tydelig eksempel på at
staten har forkastet Gud og hans
livslover for menneskelivet. Dermed er rettsstaten i fare. Den
demokratiske styreform er avhengig av at Guds lover respekteres og
overholdes. Øvrigheten må ha en herre over seg som den står ansvarlig
overfor, ellers utvikler demokratiet seg hurtig til å bli et
flertallsdiktatur hvor flertallet avgjør sakene uten at mindretallet
blir hørt.
Det mest alvorlige er at Statens lover
strekker seg inn i
det åndelige regimente. Staten blander seg med andre ord inn på et
område hvor den etter Guds ord ikke har mandat til. Den vil følgelig
også herske over sjelene. Det fører alltid til samvittighetsproblem,
konflikter og tyranni.
Når øvrigheten på en eller annen måte
vil, tvinge sin ideologi (lover)
inn på de kristne og kristelige organisasjoner imot Guds ord, da har
øvrigheten inntatt et område hvor bare Gud skal styre. Med andre ord
har øvrigheten tatt makten fra Gud og innsatt seg selv der isteden. Da
er det ikke noe annet enn Antikristens ånd som hersker.
Staten er med andre ord på vei til å bli
totalitær. Den vil herske over
hele mennesket på alle livets områder, både fysisk og åndelig, fra
vogge til grav. En må gjerne spørre: Har man ikke lært noe av nazismen
og marxismen-leninismen?
For å få sine nye ideer og tanker spredt
og godtatt tas alle midler og
lærebøker i bruk fra barnehage, skole til universitetene. Massemediene
sprer ut sitt budskap på forskjellige måter. Alle skal ”omskoleres” og
tilpasse seg en ny tid. De som ikke vil bøye seg for de nye ideene,
fordi de er bundet av Guds Ord, blir ofte latterliggjort, mobbet og
tilsidesatt.
Mange kristne har det vondt når de ser
på utviklingen og spør: Hva skal
vi gjøre?
Selv om det ser mørkt ut, så må vi ikke
glemme Den treenige Gud. Det er
livsviktig at vi lever i bønn og ber for øvrigheten slik som Den
hellige Skrift oppfordrer oss til:
”Framfor alle ting formaner jeg derfor
til at det blir gjort bønner,
påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for
alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all
gudsfrykt og ærbarhet”
1.Tim.2,1-2
.
Men Guds ord advarer oss også og sier:
”En skal lyde Gud mer enn
mennesker!”
Ap.G.5,29
.
Med andre ord skal vi ikke lyde
øvrigheten når den påbyr oss noe som er
imot Guds ord. Det kan koste oss dyrt både på det sosiale og økonomiske
plan, men alternativet er å tilpasse oss tidsånden og så gå evig
fortapt.
Vi må bare se i øynene at verden er på
vei mot det skrekkvelde
Åpenbaringsboka kap.13 skildrer for oss: Når den sataniske treenighet
skal ta makten og gjøre seg til herre over både det verdslige og
åndelige regimente. Men Herren skal etter en kort tid kaste dem, og
senere alle deres tilbedere, i ”ildsjøen som brenner med svovel”
Åb.19,20
;
Åb.20,10
.
Men Guds folk skal få oppleve en ny
himmel og en ny jord,
og Gud selv skal være hos dem. Han skal være de helliges Gud i all
evighet.
”Deg Fader, Sønn og
Helligånd Skje evig lov og pris!
Du lar oss se den åpne port Inn til ditt paradis,
:/: Der evig lovsang fyller alt,:/: Nær Herren Sebaot”.
Laurentius
Laurinius 1622. Magnus Brostrup Landstad 1861. Nr 872 v. 8 i
den nye Sangboken
Shafan jan.2008