skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Hvordan styrer Gud verden?
Olav Hermod Kydland - Bibelsk Tro - Nr. 4/2007

Ikke få er opptatt av hvordan Gud styrer og oppeholder alt det han har skapt i tiden. Vi vil gjerne fokusere noe på disse fakta her og nå.
    Guds Ord taler om at Den treenige Gud styrer verden på to måter: ved det verdslige regimente og det åndelige regimente slik som Den augsburgske bekjennelsen (Augustana) uttrykker saken i art. 28.
    Apostelen Paulus skriver i Rom 13 om at øvrigheten er innsatt av Gud og er hans tjener. Følgelig skal alle underordne seg den, og ikke sette seg opp mot øvrigheten. De som gjør det, står Guds ordning imot og skal få sin dom.
    Basis for det verdslige regimente er loven. Det vil si lovens 1. bruk: Den borgerlige bruk. Ett av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, Augustana, sier i art. 28: ”For statsstyringen har å gjøre med andre ting enn evangeliet. Øvrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting mot åpenbar urett og holder menneskene i tømme med sverd og legemlige straff”.
    Vi skal legge merke til at statsstyringen ikke har noe med å verge sjelene, men legemene og de timelige ting. Derfor sier også Skriften at den bærer ikke sverdet for ingen ting, Rom.13,4 .
    Med andre ord øvrigheten har fått mandat av Gud til å styre samfunnet etter Guds lover, opprette lov og orden og straffe lovbrytere for å unngå kaos og lovløshet. Følgelig har myndighetene også rett til å innkreve skatt og toll (se Matt.22,21 ).
    Den treenige Gud styrer også gjennom det åndelige regimente. Dette skjer ved evangeliet. Denne makt er etter befaling fra Gud om å forkynne evangeliet, tilgi og fastholde synder og forvalte sakramentene. Augustana sier: ”Evangeliet verger sjelene mot ugudelige meninger, mot djevelen og den evige død”.
    Gud styrer altså på to forskjellige måter. Augustana oppfordrer oss til å se på dem begge med ”hellig ærefrykt” og holde dem i akt og ære som Guds største velgjerninger på jorden. Begge er en gave og en velgjerning fra Gud (se Ordsp.24,21-22 ).
    Læren om de to regimenter er svært viktig å forholde seg til. Dersom de blir respektert, overholdt og ikke blandet sammen, vil det skape gode kår både for folket og for de kristne menigheter.
    Men selv om regimentene til en viss grad blir respektert, skjer det at biskoper og predikanter lærer i strid med Bibelen. Da forbyr Gud menighetene å lyde dem (se Matt.7,15 ; Gal.1,8 ).
    Vi må bare se i øynene at etter som tida går, vil det stadig stå fram ”forkynnere” som fører falsk tale, Ap.G 20,29-30 . Slike forkynnere, hvem de enn er, eller hvilken stilling de enn har, skal avvises og ikke tas imot eller brukes, 2.Joh.1,8-11 .
    Gjennom kirkehistorien har vi blitt gjort kjent med at de kirkelige myndigheter har blandet seg inn i det verdslige regimente. Å avsette øvrighetspersoner og lage nye lover er ikke kirkens oppgave, men myndighetene sin oppgave og plikt.

Øvrigheten og det åndelige regimente

I dag er imidlertid faren mye større for at øvrigheten skal blande seg inn i det åndelige regimente. Øvrigheten har, som tidligere nevnt, med å verge legemene og de legemlige ting, ikke sjelene.
    Men den moderne stat er ikke fornøyd med dette. Vi må bare konstatere at Guds universelle livslover og dermed retten respekteres ikke lenger og anerkjennes ikke av mange mennesker i dag. De nye lovene, som blir vedtatt av Stortinget, bygger på ateistisk ideologi og livssyn. Vi kan i den forbindelse nevne abortloven (fosterdrapsloven), likestillingsloven og partnerskapsloven. For tida arbeides det også med nye lover som for eksempel en ny bioteknologilov og en ny ekteskapslov hvor homofile skal kunne inngå ekteskap med samme rettigheter som heterofile.
    Disse lover blir ”trådd ned” over det norske folk, og de som protesterer eller ikke vil akseptere dem, blir møtt med en eller annen form for represalier, og i verste fall kan de risikere fengselsstraff.
    Dette er et tydelig eksempel på at staten har forkastet Gud og hans livslover for menneskelivet. Dermed er rettsstaten i fare. Den demokratiske styreform er avhengig av at Guds lover respekteres og overholdes. Øvrigheten må ha en herre over seg som den står ansvarlig overfor, ellers utvikler demokratiet seg hurtig til å bli et flertallsdiktatur hvor flertallet avgjør sakene uten at mindretallet blir hørt.
    Det mest alvorlige er at Statens lover strekker seg inn i det åndelige regimente. Staten blander seg med andre ord inn på et område hvor den etter Guds ord ikke har mandat til. Den vil følgelig også herske over sjelene. Det fører alltid til samvittighetsproblem, konflikter og tyranni.
    Når øvrigheten på en eller annen måte vil, tvinge sin ideologi (lover) inn på de kristne og kristelige organisasjoner imot Guds ord, da har øvrigheten inntatt et område hvor bare Gud skal styre. Med andre ord har øvrigheten tatt makten fra Gud og innsatt seg selv der isteden. Da er det ikke noe annet enn Antikristens ånd som hersker.
    Staten er med andre ord på vei til å bli totalitær. Den vil herske over hele mennesket på alle livets områder, både fysisk og åndelig, fra vogge til grav. En må gjerne spørre: Har man ikke lært noe av nazismen og marxismen-leninismen?
    For å få sine nye ideer og tanker spredt og godtatt tas alle midler og lærebøker i bruk fra barnehage, skole til universitetene. Massemediene sprer ut sitt budskap på forskjellige måter. Alle skal ”omskoleres” og tilpasse seg en ny tid. De som ikke vil bøye seg for de nye ideene, fordi de er bundet av Guds Ord, blir ofte latterliggjort, mobbet og tilsidesatt.
    Mange kristne har det vondt når de ser på utviklingen og spør: Hva skal vi gjøre?
    Selv om det ser mørkt ut, så må vi ikke glemme Den treenige Gud. Det er livsviktig at vi lever i bønn og ber for øvrigheten slik som Den hellige Skrift oppfordrer oss til:
    ”Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet” 1.Tim.2,1-2 .
    Men Guds ord advarer oss også og sier: ”En skal lyde Gud mer enn mennesker!” Ap.G.5,29 .
    Med andre ord skal vi ikke lyde øvrigheten når den påbyr oss noe som er imot Guds ord. Det kan koste oss dyrt både på det sosiale og økonomiske plan, men alternativet er å tilpasse oss tidsånden og så gå evig fortapt.
    Vi må bare se i øynene at verden er på vei mot det skrekkvelde Åpenbaringsboka kap.13 skildrer for oss: Når den sataniske treenighet skal ta makten og gjøre seg til herre over både det verdslige og åndelige regimente. Men Herren skal etter en kort tid kaste dem, og senere alle deres tilbedere, i ”ildsjøen som brenner med svovel” Åb.19,20 ;Åb.20,10 .
    Men Guds folk skal få oppleve en ny himmel og en ny jord, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være de helliges Gud i all evighet.

”Deg Fader, Sønn og Helligånd Skje evig lov og pris!
Du lar oss se den åpne port Inn til ditt paradis,
:/: Der evig lovsang fyller alt,:/: Nær Herren Sebaot”.
Laurentius Laurinius 1622. Magnus Brostrup Landstad 1861. Nr 872 v. 8 i den nye Sangboken

Shafan jan.2008