Jesus - eneste hjelp i nøden.
Jesus kjente folkets nød. Han kunne ikke se på alle lidelsene uten å
hjelpe. Underlige helbredelser fulgte ham. Han mettet folkeskaren med
brød. Disiplene likte dette, så kunne Jesus snart bli hyllet som konge.
Populariteten var voksende. Mye folk
samlet seg om ham. Begeistringen
var stor. Men Jesus var redd for en slik utvikling. Sann kristendom
bærer alltid med seg korsets anstøt. Jesus var kommet for å søke og
frelse det fortapte, de som hadde bruk for ham og ikke bare hans gaver.
Så sendte han disiplene ut på sjøen,
mens han selv gikk opp i fjellet
for å være for seg selv i bønn. Ute på Genesaretsjøen måtte disiplene
lære å kjempe mot storm og uvær.
Når det stormer
Kristenlivet kan bli vanskelig. Én ting er at verden står oss imot, men
enda verre er stormene som kan rase i vårt indre. Ytre motgang,
trengsel, sykdom og nød kan skape hat og bitterhet. Men den indre tvil
og anfektelse er verre. Er Gud imot meg? Er jeg frelst? Kan Gud elske
en så stor synder som meg?
Først da det nærmet seg morgen, i den
fjerde og siste nattevakt, kom
Jesus gående mot dem på sjøen. De trodde det var et spøkelse og var
stive av skrekk, for de kjente ham ikke igjen.
Noen ganger er det slik å være et Guds
barn. Midt i nøden skjuler Jesus
seg for oss. Da vokser lengselen etter ham. Nødropet formes: Herre,
frels meg! På denne måten vil han trekke oss inn til sin favn, og han
svarer:
«Vær ved godt
mot, det er meg. Frykt ikke!» (
Matt.14,27
).
Jesus tok all nød
Døperen Johannes var nettopp blitt halshugget i fengselet. Herodes
hadde fått høre av profeten at det var synd av ham å leve med Herodias,
sin bror Filips hustru. Da Jesus fikk sørgebudet, dro han bort fra
folkemengden for å være for seg selv på et øde sted. Han var selv
kommet for å gi sitt liv i døden. Verdens synd måtte sones.
Lidelsesveien om korset på Golgata var
nødvendig til menneskenes
frelse.
Johannes hadde opplevd store ting.
Folkemassene hadde kommet
helt fra Jerusalem og hele Judea og Galilea, til Jordan for å la seg
døpe til syndenes forlatelse. I vekkelsestider er gleden stor. Men så
kommer prøvelsene.
Evangeliet forkynnes for fattige
I det mørke fengselet kom nøden. Er du den som skal komme, Jesus? (Mat
11:3). Johannes fikk ikke noe besøk av Jesus, men tok til seg budskapet
som budbringerne kom med:
«Gå
og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går
omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og
evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt
av meg» (
Matt.11,4-6
).
Gjør som Johannes: Ta imot evangeliet om
Jesus! Du blir ikke lovt bare
herlighet og glede her på jord. Veien inn til livet er smal, sier
Jesus. Porten er trang, og det er få som finner den! Men porten er åpen
for hver den som tror, for Jesus har åpnet den. Han er veien, og han er
døren inn til livet! Han er Hyrden som har lovet å føre sine får, selv
når de må vandre gjennom dødsskyggens dal.
Så mørk er ei natt,
så hård er ei nød
at Jesus ei hjelpe formår.
Mitt lys og mitt liv i mørke og død,
den samme i dag som i går.
Se, Jesus er nær,
om stundom han synes langt borte. |
Jeg vandrer i tro,
dog uten å se.
Det koster meg møye og strid!
Men Jesus som bar min evige ve,
er også i stormen min fred!
Han alltid er nær,
om stundom han synes langt borte. |
Og snart får jeg
se min venn som han er,
og synge en gladere sang.
Når frigjort fra alt som trykker meg her,
jeg står for hans åsyn engang.
Og da er han nær,
og synes ei lengere borte.
Lina
Sandell 1861/
Christian Dick 1867
|
