Konsekvensen av å forlate skriftprinsippet
Vi lever i en forfalls- og frafallstid hvor
spørsmålet om hva sannhet er, er prisgitt den
enkeltes subjektive oppfatning. Det frigjorte
menneske vil ikke ha noen autoritet eller norm
over seg.
Også innenfor kirken og de kristelige
organisasjoner merker en utglidning på noen
områder i forhold til Guds ord. De som vil
holde fast ved Guds ufeilbarlige ord og en klar
forkynnelse av lov og evangelium, blir ofte
karakterisert som gammeldags, trangsynte og
som fundamentalister.
Hvordan kan en da vite hva som er rett
og
galt? Tidligere talte en om skriftprinsippet og
viktigheten av å følge det. I dag nevnes det
ikke så ofte. Skriftprinsippet finner vi formulert
i innledningen til Konkordieformelen:
”Vi tror, lærer og bekjenner at den
eneste
regel og rettessnor som all lære og lærere skal
prøves og dømmes etter, er de profetiske og
apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye
testamente, slik det står skrevet: ”Ditt ord er
en lykt for min fot og et lys på min sti” , Sal
119,105. Og Paulus sier:
”Om
en engel fra
himmelen skulle komme og forkynne noe annet,
så skal han være forbannet!” Gal 1,8.
Den norske kirkes (Dnk) basis er Den
Hellige Skrift, Luthers lille Katekisme og
Augustana og de tre oldkikelige symbol: Den
apostoliske, nikenske og den atanasianske
trosbekjennelse. De som blir vigslet til tjeneste
i Dnk, må love å lære og leve etter Skriften og
bekjennelsen.
Når vi anvender skriftprinsippet i dag,
så ser vi fort at både teologer
og lekfolk bryter med
det. Mye av skylden til dette er den historisk
kritiske metode i bibelforskningen som
brukes på de fleste teologiske læresteder. Å
møte Skriften med kritikk, er ødeleggende og
livsfarlig. Nei, en diskuterer ikke med Skriftens
profeter og apostler, men bøyer seg for Guds
ord og tar det til sitt hjerte. Skriften vitner om
seg selv og sier:
”Hele
Skriften er inspirert av
Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til
rettledning, til opptuktelse til rettferdighet”
2 Tim 3,16. Jesus sier selv:
”Men før skal
himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av
loven skal falle bort” Luk 16,17. Videre sier
han: ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord
skal aldri forgå” Luk 21,33. Apostelen Paulus
skriver til tessalonikerne at det ord de forkynte
tok de ikke imot som et menneske-ord, ”
men
som det i sannhet er, som Guds ord, som virker
med kraft i dere som tror” 1 Tess 2,13.
Derfor vil vi understreke at Guds ord,
både Det gamle og Det nye
testamente, står fast og gjelder til alle tider. Det er Guds inspirerte
og
hellig ord som må tas imot i tillit og tro. Den
som møter Guds ord med et åpent hjerte og
sinn, møter Gud selv i ordet. Ordet er innåndet
av Guds Hellige Ånd og ordet gir fra seg Den
Hellige Ånd til dem som tar imot det. Enhver
troende som vil være skrifttro, må la seg lede
av Den Hellige Ånd som er i ordet, og de som
ønsker å møte Jesus, møter han i ordet. Han er
også blitt kalt ”Ordet” Joh 1,1-14.
Situasjonen i kirke og bedehus
Hvordan er situasjonen i dag i kirke og
bedehus? Sannsynligvis er det ikke mange i
dag som holder fast ved det synet Jesus og
apostlene hadde på Den Hellige Skrift. Når
bibelkritiske tanker får innpass, vil en ikke
bøye seg for Bibelens autoritet i alle spørsmål.
Når vi tenker på
tjenestedelings-prinsippet, så er det ikke noen av
biskopene i Dnk som bøyer seg for det. Selv om det er begrunnet i
skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens
bud, forkastes tjenestedelingen ved å vise til at
vi i dag ikke er bundet av datidens patriarkalske
forhold. Dette er ikke noe annet en bibelkritikk.
Flere av de kristne organisasjonene bryter
også med dette prinsipp etter påtrykk fra
tidsånden (likestillingsloven). Med andre ord har også noen av
organisasjonene gitt rom for
bibelkritiske tanker.
Når det gjelder dagens aktuelle spørsmål
om homofilt samliv, så bryter
flere biskoper, prester og lekfolk med skriftprinsippet. Både Det
gamle og Det nye testamente betegner homofilt
samliv som synd. Apostelen Paulus kaller det
”skammelig utukt” (Rom 1,27) og sier at slike
som gjør dette, ikke skal arve Guds rike (1 Kor
6,9-10). Selv om Bibelen sier nei til homofile
forhold, så sier 6 av biskopene (tre menn og tre
kvinner) ja til at homofile samlevende kan bli
vigslet til kirkelig tjeneste. Det sa også flertallet
på Kirkemøtet i 2007. - To av biskopene og
flere prester sier også ja til en ny kjønnsnøytral
ekteskapslov hvor homofile og lesbiske par kan
få inngå ”ekteskap”. Med andre ord forkaster
de hele skaperordningen, og dermed forkaster
de også Den treenige Gud og hans livslover.
Tidsåndens forførende makt
Hvordan kan dette skje? Grunnen til dette er
tidsåndens forførende makt hvor særlig massemedia med stor iver sprer
ut sin propaganda og antikristelige budskap. - Når tidsånden også blir
det overordnede prinsipp i bibeltolkningen, da vil en ikke bøye seg for
Den treenige Gud og
hans livslover. Alt i Bibelen som ikke da er i
overensstemmelse med tidsånden, omtolkes,
bortfortolkes og forkastes. Men bak tidsånden
står Satan, denne verdens gud. Satan bruker
vranglæren og vranglærerne til å forføre mennesker. Derfor advarer Guds
ord mot både vranglæren og vranglærerne (
Rom.16,17
;
Titus 3,10
;
2.Joh.9-11
). Grunnen til det er at også vranglæren rommer åndskraft. Den
trenger dypt inn i hjerte og tar makten der. Men her er det ikke Gud og
hans Hellige Ånd som virker, men hans
motstander, Djevelen. Når vi leser eller hører
falsk forkynnelse, gir vi rom for ham i vårt
hjerte. Når Djevelen og hans onde åndsmakter
har inntatt et hjerte, da forstår vi at vranglærerne
kan gå imot Guds ords autoritet og hellige
bud. Vranglærerne ledes følgelig ikke av Guds
Hellige Ånd, men av fremmede åndsmakter.
Det alvorlige med vranglæren og
vranglærerne er at de fører både seg selv og
tilhørerne bort fra Gud og til en evig fortapelse.
Det er Antikrists ånd som er i virksomhet.
Apostelen Paulus sier:
”Lovløshetens
hemmelighet er alt virksom” 2 Tess 2,7.
En antikristelig tid
Vi lever i en antikristelig tid med frafall og
forførelse. Mange stiller spørsmål om Bibelen er
Guds ord, eller om det bare er mennesketanker
om Gud. Andre stiller spørsmål om Guds bud
gjelder i vår moderne tid og om Jesu ord er
forpliktende lenger. Men Guds bud og Jesu
ord gjelder fremdeles, og Dragen vil føre krig
”mot dem som holder Guds bud og har Jesu
vitnesbyrd” Åp 12,17. De som ikke tar det så
nøye med Guds bud, blir et lett bytte for den
antikristelige åndsmakt. Derfor må enhver
troende holde seg til Guds bud og lytte til Jesu
vitnesbyrd. Det er der kampen står i dag og vil
stå i denne antikristelige tid.
Cand theol Ole Andersen fra Danmark
sier: ”Når samfundets og kirkens
ledere med
handling og ord ophæver Guds bud, er det
Antikrists ånd i fuld aktion. Når præster og
andre sætter spørgsmålstegn ved åbenbaringen i
Bibelen, er det Antikrists ånd, der taler.
Selvom den sidste store Antikrist endnu
ikke er trådt synligt frem i verden, er der fare
på færde. For også i dag lever den kristne
menighed under det antikristelige angreb på
Guds bud og Jesu ord.
Her kræves der i sandhed udholdenhed!”
(Fra Ordet og Israel, november 2005)
I lys av Guds ord ser vi at kirken har sviktet.
Når biskoper, prester og lekfolk (løgnkirken)
åpenlyst sier det motsatte av hva Guds ord sier,
da har også dette en skremmende innflytelse
på de verdslige myndigheter. Dermed legges
alt til rette for Antikrist og hans redselsregime
både i det åndelige og verdslige regimente.
Konsekvensen av å bryte skriftprinsippet fører
til antikristelige forhold her i tida og til en evig
fordømmelse for både forførerne og de som lot
seg forføre. Guds ord sier klart og tydelig at hver
den som ikke ”ble funnet innskrevet i livets bok,
ble kastet i ildsjøen” Åp 20,15. Men Guds ord taler også klart om dem
som har tatt imot Guds
enbårne Sønn at det er
”ingen
fordømmelse for
dem som er i Kristus Jesus” Rom 8,1. Og salmisten sier:
”Gud er for oss
en Gud til frelse, og hos Herren Herren er det utganger fra døden”
Sal 68,21. Dette var ett av de siste ord Luther
siterte da han lå for døden, og det er gitt til trøst
og hjelp for Guds folk til alle tider.
