Korsets anstød

Av Henric Staxäng - Bibelsk Tro - nr. 2/ 2001

For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. (1.Kor.1,18 )

Etter at Adam og Eva falt i synd, lovde Gud å sende sin Sønn for å bli den som skulle frelse menneskene fra synden, døden og djevelen. Men Adam og Eva fikk ikke gjennom dette løftet fra Gud vite hvordan forsoningen skulle gå til. Ikke noe menneske i historiens begynnelse var i stand til å tenke den tanken at Guds Sønn skulle bli hengt opp på et tre. Men korset var med i Guds frelsesplan allerede før verden ble skapt.

Jødefolket på Jesu tid kjente til skriftene i Det gamle testamente. De visste at Gud gjennom sine profeter hadde lovd å sende sin Sønn. Ikke så at de hadde lys over alle profetiene. Nei, mye var skjult for dem. De kjente sikkert til ordene i 5.Mos.21,23 : "For forbannet av Gud er den som blir hengt". Men de kunne ikke tenke at disse ordene hadde noen forbindelse med Messias, Guds Sønn. Likevel sluttet Jesu liv med at han ble hengt opp på forbannelsens tre.

Anstøtet

De jødene som var fiender av Jesus, og særlig deres ledere, gjorde alt de kunne for at Jesus skulle bli hengt opp på korset, for å overbevise seg selv og andre om at han ikke var Messias. En Messias som var hengt opp på et tre, var utenkelig og urimelig for jødene. Derfor ble Jesus hånet og foraktet da han hang på korset.

Vi kan i evangeliene lese om hvordan folket som gikk forbi på veien, spottet Jesus og ristet på hodet (Matt.27,39 ), om hvordan medlemmene i det høye råd spottet ham på Golgata-plassen (Luk.23,25 ), og om hvordan yppersteprestene og de skriftlærde gjorde narr av ham (Mark.15,31 ). Ja, til og med røverne hånte ham (Mark 15,32). Folk fra menneskemengden, fra presteskapet, fra det høye råd, og begge røverne, alle foraktet de Jesus. De ristet på hodet og spottet den korsfestede mannen fra Nasaret. At Jesus, den korsfestede, skulle være Herren Messias, det sto for menneskene ved Golgata som den største dårskap, som noe aldeles urimelig.

En Messias som hang på forbannelsens tre – nei, det var en urimelighet, en dårskap. Bort med korset! Da skulle de tro. Yppersteprestene sa jo om Jesus: "Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!" (Mark 15,31-32). De mente de kunne tro på en Messias uten noe kors. Korset var anstøtssteinen.

Det var ikke bare de rundt Golgata som tok anstøt av Jesus, den korsfestede. For et uomvendt menneske har talen om en korsfestet Kristus vært en dårskap til alle tider. Paulus skriver i 1.Kor.1,23 : "Vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap".

Korsets nødvendighet

Ja, korset kommer til alle tider til å stå som den store anstøtssteinen i evangeliet. Men korsets anstøt må aldri taes bort fra den kristne forkynnelsen. Denne forkynnelsens dårskap må ikke på noen måte dempes eller gjøres mindre anstøtelig for det naturlige menneske. Ordet om korset må forkynnes. Ordet om korset er Guds visdom. Dette fikk Paulus lys over. Derfor skriver han i Gal.3,13 : "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre".

Ja, Jesus ble en forbannelse i vårt sted. Han "ble regnet blant overtredere – han som bar manges synd, og han bad for overtredere". "Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham" (Es.53,12.6 ).

Jesus, den hellige og uskyldige, ble nå gjort til synd. Alle dine og mine synder ble lagt på Jesus. Alt vi har forbrutt og alt vi har forsømt – alle våre synder ble nå Jesu synder. De ble som om de skulle være Jesu egne synder. Hele verdens synder tok han nå som sine egne. Han ble en forbannelse. Det står ikke at Jesus ble "forbannet". Det står et enda sterkere ord. Han ble en "forbannelse" i vårt sted. Han som hang på korset, var en forbannelse for menneskene – ja, han var en forbannelse også innfor Gud. Da Gud så ned fra himmelen denne første langfredagen, da så han på det mellomste av korsene på Golgata ikke annet enn synd og forbannelse. Ikke underlig at Jesus fra korset ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Den hellige og uskyldige, den rettferdige og rene, han som har oppfylt alle Guds bud i vårt sted, som har bestått prøven i vårt sted, som var lydig i vårt sted, han ble nå gjort til synd. På forbannelsens tre ble Jesus rammet av Guds vrede i fullt mål. Ja, Jesus ble en forbannelse.

Korsets betydning

Av denne forbannelsen kom det velsignelse. Paulus skriver: "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss". Ja, Kristus har befridd oss fra syndens straff. Jesus har tatt bort den forbannelsen som burde ramme oss. Syndens skyld er tatt bort.

Jesus, som var en forbannelse for alle, har gjennom sin død og oppstandelse skaffet til veie en fullkommen rettferdighet for alle. Gud er tilfreds og forsonet. Nå sier Guds ord: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst".
Loven dømmer deg skyldig. Din munn blir tilstoppet. Bekjenn din synd for Herren. Vend deg til Jesus. Kall på Jesu navn: "Herre Jesus, forbarm deg over meg!" Se på den korsfestede Jesus. Vend tilbake igjen og igjen til Golgata. Der ble Jesus rammet av Guds vrede. Der ble Guds Sønns blod utgytt, det blod som renser fra all synd. Forbannelsens tre er blitt til nådens tre. Kristus er blitt vår nådestol.

Hele frelsen er knyttet til Jesus, og bare til ham. Når djevelen anklager deg for dine synder, som er så store og mange, når djevelen peker på en spesiell synd som tynger din samvittighet, når djevelen anklager der for hele ditt liv, da skal du henvise ham til Kristus som hang på korset og ble en forbannelse for din skyld. Du som er kommet til kort med alt ditt eget, du som har bruk for nåde – kom til nådestolen! Kom til Guds Sønn! Hos Jesus finnes bare syndenes forlatelse. Hos Jesus finnes nåde. Ingen blir vist bort. Heller ikke du, som trenger nåde på nytt for tusende gang. Du får tro at alt det som tynger, anklager og dømmer deg, er tilgitt for Jesu dyrebare navns skyld, for Jesu rensende blods skyld. Bare hos Jesus finnes frihet fra Guds vrede, frihet fra lovens dom og frihet fra djevelens anklager.
Hold deg til Herren Jesus. Fortsett med å oppsøke nådestolen, som er Jesus, dag etter dag. Forsvar ikke din synd, men bekjenn din synd og nød. Søk hjelp, vern og barmhjertighet hos ham – igjen og igjen. Det er ikke viktig om dine bønner er vel formulerte. Nei, er det Jesu navn du påkaller i dine bønner, kan dine bønneord være så enkle de bare vil. Midt i din svakhet er du et fritt Guds barn. Du er fri fra all dom. Du har jo Jesus. Du lever under nåden. Dine synder, feilsteg og forsømmelser blir ikke tilregnet deg. I stedet blir Jesu rettferdighet tilregnet deg (Rom.4,8 ). Du blir forundret over at Herrens nåde er så stor. Derfor blir Herrens bud og vilje viktig for deg. Det blir viktig for deg at Herren blir æret og at andre mennesker blir frelst.

De fleste jødene tok anstøt av den korsfestede Jesus. Derfor mistet de frelsen. Da Jesu lidelse på korset nærmet seg slutten, vendte den ene røveren seg til Jesus. Han tok ikke anstøt av korset. Han bekjente sin synd og påkalte Jesu navn: "Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike". Han døde salig.

Bland ikke sammen!

Korsets anstøt vil alltid være der så lenge evangeliet forkynnes i verden, til Jesus kommer igjen ved verdens ende. Korsets anstøt består i at det utelukker enhver annen vei til frelse. Å blande sammen egne gjerninger og Guds nåde er å ta bort korsets anstøt. Bibelen taler om gode gjerninger, om troens frukter, men når det gjelder den evige frelse, må vi ikke blande inn våre egne gjerningers verdi på noen måte.
Bare Guds Sønns gjerninger, lydighet, lidelse, død og oppstandelse har åpnet himmelen. Det er hele Bibelens samstemmige vitnesbyrd at Guds Sønn skal ha æren og at frelsen finnes bare hos ham. "Kyss (hyll) Sønnen! … Salige er alle dem som tar sin tilflukt til ham" (Salm.1,1-2 ).

Du som leser dette, skammer du deg over å ha Jesus som en korsfestet Frelser? Er det Frelseren du trenger for å få ro i din sjel, eller er det noe annet i ditt fromhetsliv som gir deg fred og håp? Det er mye som står på spill – himmel eller helvete. Hva er ditt håp for evigheten? Regn ikke med dine egne fortjenester eller med din egen fromhet. Regn bare med Jesus. Da er du salig. Les Fil.3,1-9 . Amen.
(Overs. G.R.)