Lammets sang
Sangen om lammet som gav sitt dyrebare blod, er en kjær sang for syndere i nød. Denne sangen blir født i hjertet når blikket festes på Jesus. Da er det godt å synge med Marius Giverholt:

Hvilken plass har egentlig sonofferlammet iblant oss i dag, i forkynnelse, vitnesbyrd og sang? Både i det nye og det gamle testamente er dette det store hovedtema. Den røde tråd gjennom den gamle pakt er denne: Hvor er lammet? Sonofferet på den store forsoningsdag og offerbukken som ble sendt ut i ørkenen, pekte fram imot han som skulle komme, Jesus Kristus. Svaret på den gamle pakts hovedspørsmål, gav Johannes døperen da han sto fram ved Jordanbredden og ropte: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
Vi skal i det følgende se litt på den plass Lammet har i Bibelen. Deretter skal vi spørre: Hvor er ordet om Lammet i dag? Hvilken plass har det fått i våre forsamlinger? Og til sist: Hva betyr Lammet for deg?

Frelsens dag

Allerede Adam og Eva var opptatt av når Jesus skulle komme og gjenopprette fallet. Da evangeliet om kvinnens ætt som skulle knuse slangens hode ble forkynt dem, begynte de å se fram til frelsens dag. Men de visste ennå ikke når det skulle skje. Ved Kains fødsel kan det se ut som at de tror det er frelseren som har kommet. Derfor oversetter Martin Luther siste setning av 1.Mos.4,1 slik: "Jeg har fått en mann, det er Herren." Skuffelsen måtte bli stor da det etterhvert ble klart for dem hvilken vei Kain gikk på. Seinere sto kanskje håpet til Set, han som ble født som en erstatning for Abel. Men Guds time var ennå ikke kommet.

Helt fra denne tid ble det ofret lam. Det står om Abel at han ofret et av de førstefødte lam, og at Herren så til hans offer. Abel var en rettferdig, og han hadde forstått det som senere ble forklart i Hebr.9,22-24 , som sier: "Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld."

Israels trøst

I Sets linje kom noen år senere Noa, som betyr: "han skal trøste oss." Både far Lamek og bestefar Metusalem har nok hørt til den lille flokk som ventet på Israels trøst. Kanskje håpet de at Noa skulle bli trøsteren som var blitt lovt. Men Noa ble bare et forbilde, i og med arken, på linje med alle de andre tegn som hele tiden pekte fram imot han som skulle komme.

Påskelammet

Den praksis som oppsto på Adams tid med å ofre lam, og som også var vanlig på Abrahams tid, ble gjentatt og påbudt på Moses´ tid. Ved utgangen av Egypt skulle Israelsfolket ta ut et lam for hver familie. Det måtte være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. (2.Mos.12,5 ) Blodet skulle strykes på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken. (2.Mos.12,7) Grunnen var at blodet skulle være et tegn for dem, og at Herren ville gå dem forbi og spare dem når han så blodet. (2.Mos.12,13) Moses trodde Gud. Han visste at blodstrykningen hadde en dypere mening, og at det pekte fram mot Jesus som skulle bli det egentlige sonofferlam. Seinere understrekes det på nytt hvor viktig det var at lammet skulle være årsgammelt og uten lyte. (4.Mos.6,14 ) Det var om å gjøre å være tro mot de påbud som Gud hadde gitt.

Ofring av lam var en skikk

Skikken med ofring av lam var ennå vanlig da Samuel levde. I forbindelse med krigen mot filistrene, står det at israelittene sa til profeten Samuel at han skulle rope til Herren om frelse for dem. "Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren." Den samme Samuel fikk være med på å innsette kong David på tronen. Men det var nok Davidsønnen Jesus han så fram imot og lengtet etter skulle komme, han som skulle gi sitt liv som løsepenge for de mange.

Herrens lidende tjener

Det måtte være underlig for profeten Jesaja å gå med budskapet om Herrens lidende tjener som tålmodig skulle føres bort for å slaktes for synderes overtredelser og misgjerninger. Han hadde selv vært rykket inn for den hellige Guds trone. Der fikk han se sin synd, og at han var fortapt. Redningen ble den gloende steinen som engelen tok fra alteret. Det var steinen som seinere ble forkastet, men som er blitt hjørnestein. Om denne står det i Ap.G.4,12 : "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." Jesaja visste at Jesus skulle komme en dag. Ja, så sikkert var løftet om hans herredømme at det ble forkynt i fortid, som om det allerede hadde skjedd. (Es.9,6 ) Han var blant dem som lengtet etter Israels trøst slik Simeon og Anna i templet gjorde. Vel sju hundre år før han ble åpenbart, sa han: "Bryt ut i jubel alle sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem." (Es.52,9 ).

Lammets plass i den nye pakt

Da har vi sett at budskapet om lammet og stedfortrederen er det sentrale i den gamle pakts tid. Frelsen var knyttet til han som skulle komme. Ved tro på ham ble synden tilgitt. Det er ikke annerledes nå i den nye pakts tid.
Hør hva apostelen Peter skriver i 1.Pet.1,18-21 : "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud."

1.Kor.5,7 viser klart at det er Jesus som er det egentlige påskelam og sonoffer: "For vårt påskelam er slaktet, Kristus." Han er den eneste som kan tilgi synd, fordi han selv tok Guds vredes straff og åpnet veien til himmelen. Ved tro på ham blir du fri, og kan synge sangen om lammet. Denne sangen kan aldri bli kjedelig for et Guds barn. Tvert imot er det slik at det hjertet er fyllt av det taler munnen! Hva større kan du tenke deg enn å høre igjen og igjen at du er elsket av Gud for Jesu skyld? Da vil hjertet springe av fryd.

Dagens budskap

Hvor er budskapet om Lammet blitt av i dag? Dersom synderen ikke blir avslørt og møter den hellige Gud som hater all synd, får han aldri behov for frelse. Samtidig merker vi at det sjelden blir tale om å leve et liv som er omvendelsen verdig. Formaningene om ikke å skikke seg lik med denne verden mister sin kraft. For så lenge vi ikke har med en levende Gud å gjøre, en fortærende ild mot all synd, da blir det i grunnen likegyldig hvordan vi lever. Gud vil jo ingen synders død, heter det, og da kan det vel ikke være så farlig? Enten det lykkes eller mislykkes er vi i samme bås. Flaks da at Jesus døde for oss! Denne tankegangen er ytterst farlig, og er et hån mot Gud.

Gave og oppgave

Ordet om forsoningen, om lammet og blodet er tung og kjedelig tale, heter det gjerne i dag. La oss få høre noe annet enn synd og dom. Det er på tide å løsrive seg fra denne gammeldagse tvangstrøyen. La oss heller høre om oppgavene som venter på oss. Verden er i nød. Nå gjelder det å evangelisere. Vi har hørt nok om det Jesus har gjort for oss. Jovisst taler Bibelen om Jesus som stedfortreder, men nå har han gitt oss en oppgave å utføre. Det er vårt kall i dagens situasjon. Andre er opptatt av å danse og leke. Saken er bare den at dette fort kan bli noe helt annet enn lek. Guds ord står nemlig fast. Det kan ikke gjøres ugyldig. Og menneskets egentlige problem har alltid vært og vil alltid være synden. Det hjelper oss lite hva vi tenker om den saken. Spørsmålet er hva Gud sier.

 Synd og nåde

Budskapet om synd og nåde er uforanderlig. Det betyr ikke at vi skal hegne om gamle ord og uttrykk av gammel vane. I møte med Jesus blir disse kjerneordene nødvendige og kjære for oss. Men enda viktigere blir selve hovedsaken: Å finne en nådig Gud som kan tilgi synd, og høre om Jesus som gikk den tunge gang til Golgata for min skyld. Så er det mange sider fra Guds ord som skal forkynnes. Både formaningene, gleden i Herren, Israels plass i frelseshusholdningen og de siste ting hører med. Ikke minst forkynnelsen om hvordan vi skal leve, har stilnet i dag. Derfor ser vi også hvor stor uvitenheten og sløvheten er blitt iblant oss. Uransakelige er alle skattene i Guds ord. Men det dreier seg egentlig om å forkynne hele Guds råd til frelse. Får vi møte Jesus i Ordet, blir vi for det første så fortapte. "Vi blir så små hos Jesus, det vil han vi skal bli", synger vi i en sang. Og for det andre blir det så vanskelig å fortsette å leve i synden. Syndelivet taper sin glans. Da blir det om å gjøre å høre ham til, og få være sammen med ham. Budskapet om Jesus som kjøpte meg til Gud med sitt blod, blir den lifligste tale i verden. Det får betydning både for tro og livsførsel.

 Det kostet Jesus dyrt

Nå skal vi være oppmerksomme på at det finnes grøfter å falle i. For eksempel forteller Ludvig Hope i sitt foredrag "Svingningar i den kristne forkynning" om "den Klausianske vekkelse" på Sunnmøre. Da var det en tid veldig om å gjøre å tale mye om blodet. Forkynnerne kunne si til hverandre da de skulle ut på møte at nå må du "henge mye blod på kroken." Det hele utartet og utviklet seg etterhvert til å bli syndfrihetslære som svingte forbi den evangeliske grensa, sier Hope. Nei, vi taler om blodet fordi det vitner om den pris Jesus måtte betale, hva det kostet ham å kjøpe oss fri.

Det gamle evangelium

Her står det kamp i dag. Det er en kamp på liv og død mellom den gamle linja som Bibelen kaller forkynnelsens dårskap og det nye som vi godt kan kalle underholdningslinja. Med sorg ser vi at dans, drama, moderne rytmer, show, tryllekunst osv. tar den plassen Ordet skulle ha. Predikantene blir erstattet av entertainerne. Disse får utfolde seg til stor sorg for troens barn. Podiet fylles av ungdomskor som svinger seg i takt med den rytmiske musikken. Sangen om Lammet blir malplassert og passer ikke inn. Det er lite syn for å ta vare på den gamle musikktradisjon. Rockerytmene passer dagens ungdom bedre. Applausen har avløst gråten over synd og takken for frelsen i Jesus. Men vi sitter fattige tilbake. Ikke er det lenger sorg over synd, og langt mindre frelsesfryd og frelsesvisshet.

Måtte Gud se i nåde til oss og forbarme seg over oss med vekkelse! Vi trenger i sannhet å få høre det gamle evangelium. "Det var det som frelste mor, det var det som frelste far, det gamle evangelium er like nytt i dag."

Hva betyr Lammet for deg?

Bare den som er født på ny kan fryde seg i Lammets sang. Fra gjenfødelsesøyeblikket toner takken opp til Guds trone. Er du en av dem som fryder deg når Jesus blir forkynt, eller er du kanskje redd når han blir for nærgående? Lykkelig er du som trenger å høre om Jesus, og som ikke kan slå deg til ro hvis Jesus blir borte for deg.

"Kan du synge den nye sangen,
Synder som ferdes på sorgens jord?
Å, den synges alt hist av mangen
Som seg nå fryder ved himlens bord.
Men de lærte den først her nede,
Den gang til Golgata de kom.
Under korset fant fuglen rede.
Men du spør meg hva synges om?

Hjertetrangen anfører sangen,
Emnet er Jesu Kristi blod.
Jeg av slangen var grusomt fangen,
Men har av nåde et freidig mot.
For Immanuel gikk i striden,
Løven av Juda seier vant,
Slangens motstand ble altfor liten,
Jeg en evig forløsning vant."
(Nr. 195 i Sangboken)

Ordet om korset

Apostelen Paulus skriver i 1.Kor.1,18 : "For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft." Så formaner han oss til å føre samme tale. (1Kor1,10) Det er vårt kall å ta vare på dette budskapet, høre det, ta det til hjertet og gi det videre til kommende generasjoner. Uten åpenbarings ånd blir nok dette bare et godt forsett eller i beste fall et ønske om å være konservativ. Men innenfor Guds åsyn blir det annerledes. I møte med Jesus i Ordet blir det for det første en personlig sak: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" Men dernest blir det også en overbevisningssak. Dette skal ingen få ta fra meg. Dette må andre få høre! Frelsesgrunnen er offerlammet, fortært av Guds vredesluer. Det lød et fullbrakt - for deg. Ved troen på Jesus får du fred med Gud. Så følger Guds fred med vissheten om at du er et Guds barn.

I himmelen

I himmelen skal barn, unge og eldre, som har lært sangen om Lammet, prise Jesus i evighet fordi han kjøpte oss til Gud med sitt blod. Da skal lovsangen tone til fullkommen musikk, fri for verdens bråk og larm. Mange har prøvd å modernisere den. Verden forstår seg ikke på den, og synes det er en enfoldig sang. Men dette er en uforanderlig sang som ble skrevet i himlen før jorden ble skapt.

---