Laodikea - et folkestyre
I JOHANNES ÅPENBARING kap 2-3 er det skrevet sju sendebrev. Det er til
sju menigheter i Lilleasia. Hvilken av dem ville du ha vært medlem i?
Det er lett å se hva mange svarer. De velger Laodikea! Laodikea sier
som seg selv: «Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød.»(
Åb.3,17
) Ingen ting er mer tiltrekkende enn det Laodikea står for. Det
representerer et folkestyre, men det blir ikke lagt merke til.
Det er
innbydelse å komme til møtene. På plattformen står det dyktige
forsangergrupper. De løfter hele den store forsamlinga mot himmelske
høyder. Drama – og lovsangsgruppen har et engasjerende opplegg som
fenger.
FORKYNNELSEN har visjoner og arbeidet er målrettet. Lederne er
flinke og har stor utståling. Det er mange visuelle hjelpemidler som
blir bruk i møtet, og gjør det hele fengende. Det er en fryd å være
møtegjenger i Laodikea.
VEKST ER nøkkelordet for menigheten. Gleden er
troen sitt baromenter. Dersom ikke gleden, er det troen som mangler.
Lovprisingen og tilbedelsen er troen sitt språk, og derfor har den
store plass i menigheten. Lederskapet er resultatorientert. De er
autoritære som mesteren selv var det. De handler ut fra den apostoliske
dimensjon og setter klare mål og kan tidfeste det som skal realiseres.
Uten visjon dør menigheten. Det er den som der drivekraften og skaper
vekst.
I Laodikea kommer veksten raskt. Enhver
bedrift ville misunne
det målrettede arbeidet i Laodikea. Det er ikke fritt for at noen av
pastorene i Laodikea deltar på bedriftskonferanser for å inspirere til
dyktig lederskap. Skal en sette klare mål og effektivisere arbeidere,
er det visjonært lederskap som er nøkkelen.
MENIGHETEN inkluderer alle.
Ingen skal på noen som helst måte føle at de ikke er velkommen.
Laodikea menigheten er dyktig til å gjøre evangeliet spiselige for
alle. De er også flinke til å ta vare på hele mennesket. Lederskapet er
hele tiden opptatt med det mennesket ønsker seg. Veksten og visjonen
for menigheten er å møte folket med de behov de har.
DET ER VIKTIG for
menigheten å tenke stort. Om Noah fikk med seg åtte mennesker i arken,
skal vi har hele byen med! Gleden over å høre Gud til skal hele tiden
være ens lepper og lovprisingen skal sitte løst.
LEDERSKAPET i Laodikea
er dyktige. De er utrustet av ånden og salvet av Gud. De har nådegavene
i funksjon. De får menigheten aktiv med som medarbeidere for Gud. Gud
gleder seg over at de hjelper han med veksten i Guds rike, og lederne
sier med en apostolisk myndighet at vekkelsen kommer på nyåret!
HADDE
det ikke vært fint å være medlem her? Laodikea betyr folkestyre. Det er
også det «arbeidet» bærer preg av. Men når Herren setter sin attest på
menigheten, heter det: «…du vet ikke at du er ussel og ynkelig og
fattig og blind og naken.» Om arbeidet skulle prøves for Kristi domstol
i denne stund, ville alt brenne opp (jfr.
2.Kor.5,10
). De ville stå
ribbet igjen.
PROBLEMET i Laodikea var at de var blitt store. De hadde
blitt større enn Jesus. «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de
forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, så
vil de også holde deres» (
Joh.15,20
)
HVA SKULLE til for at Laodikea
menigheten skulle bli rik? Herren sier: «Så råder jeg deg til at du
kjøper av meg: Gull lutret i ild, så du kan bli rik.» Prøvelsene
koster. Derfor må du kjøpe dem. Når gull blir lutret i ild, renses
gullet og du får frem den ekte varen.
«Derfor jubler dere av glede,
selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange
slangs prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt
mer kostbar enn det forgjengelige gull som jo lutres ved ild – skal
finnes til lov og ære ved Kristi åpenbarelse»(
1.Pet.1,6-7
).
VI FÅR
IKKE vite hva menigheten i Laodikea gjorde. Det ville helt sikkert gå
på bekostning av medlemsstallene. Det ville også være en ydmykelse for
det solide lederskapet som ville gjøre seg navn i Laodikea. Det vil bli
et helt annet opplegg når en skal vente på Gud i stedet for å befale
Gud. Hva skal vi gjøre?
KANSKJE vi heller skulle melde oss inn i
menigheten i Smyrna (
Åb.2,8-11
)? Menigheten sier at de er fattige, men
Gud sier de er rike. Hvilke rikdom vil du velge?
Kurt Urhaug
Leserinnlegg i dagbladet Dagen 12.1.04 - Shafan 17-09-08