Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Åb.13,16-14,5

Da Gud skapte oss, satte han sitt merke på oss. Vi ble skapt i Guds bilde, og Gud ville at vi skulle bære hans bilde og merke. Det var et virkelig adelsmerke. Men i fallet mistet vi Guds bilde. Vi falt fra Gud. Og fra samme stund har en annen søkt å sette sitt merke og preg på oss, at vi skal høre ham til - djevelen. Han lover frihet og alt godt til dem som lyder ham, men er bare kommet for å stjele, myrde og ødelegge. Han er en løgner og løgnens far. Hans fremste mål er å ta Guds plass i menneskets hjerte, at vi skal tro ham, bære hans bilde og lyde under ham.

Dyrets merke

I den siste tid skal djevelens jordiske representant, dyret, med trussel og tvang søke å få hele menneskeslekten til å bære dyrets merke. Dyret stiger opp av folkehavet og er et menneske. Men dette menneske gjør krav på å dyrkes, tilbes og lydes som Gud. Det er Antikrist som søker å ta Kristi plass i menneskets hjerte.
    Den onde setter sitt merke på menneskene, i deres hånd og ånd, dvs i deres gjerninger og i deres tanker, sinn og holdninger. Dyret er både djevelens representant og den antikristelige jordiske makt som skal regjere i endens tid. Den sataniske ånd skal i den siste tid helt og fullt fremmes av tidsånden og den jordiske makt. Og denne makt vil utvirke at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i deres høyre hånd og på deres panne. Vi er midt oppe i det, om vi bare har øyne å se med.

Åndelig ensretting

Hvilket preg har tiden vi lever i, hvordan merker tidsånden vår tids mennesker? Jeg tror vi kan si det med ett ord: Åndelig ensretting. Synden og vantroen har vel alltid preget verden, men knapt har synden og vantroen på den måten blitt gjort til norm og krav. I dag er det ikke bare slik at synden utøves av ugudelige mennesker, men det gjøres krav om at synden skal aksepteres – ikke bare tolereres, men fullt og helt aksepteres som noe sant og godt og rett.
    I barnehagene, i skolebøkene, i media og i lovverk, synden skal framstilles som norm og noe godt – om det er synd mot det sjette bud, fosterdrap, likestilling, evolusjonslære, homofili osv. Våre barn og unge møter det i skoletimene, det skal preges inn i dem.
    I filmer og tv-programmer, ukeblader osv framstilles synden som noe godt og rett. Midt inn i stuene, på kontoret eller barnerommet, også i de kristne hjem, har djevelen en veldig påvirkningskanal. Ingen kristen kan ha et ubevisst forhold til fjernsyn, internett, radio, aviser og blader mv. Her råder tidsånden, gjennom disse kanaler vil den onde sette sitt preg på oss, ikke bare ved det som framstilles, men også ved den tid det opptar i våre liv og stjeler fra andaktsliv og bønn, stillhet og ettertanke. Guds Ånd fordrives og får ikke den mulighet til å sette sitt preg på oss. Her står vi alle i fare, aller mest den som ikke vil erkjenne faren!

Tilpasning eller utestengelse

Den som i dag ikke vil følge tidsånden og enten selv gjøre den ondes gjerninger eller i det minste gi aksept for tidsåndens tanker, meninger og holdninger, stenges ute og tvinges til å akseptere synden og det onde. Det er ikke lov å framstille synden som synd, men bare som noe positivt. Hvis ikke trues du med sanksjoner, da stenges du ute på ulikt vis.
    Den skole som ikke lærer likestilling eller som ikke tar i bruk dans, får ikke godkjent sine planer og får ingen statsstøtte. Den prest som taler i mot fosterdrap eller homofilt samliv, som nekter å godta kvinnelige prester osv, fratas sin stilling eller får ingen stilling.
    Den lege eller sykepleier som ikke vil godta fosterdrap, i det minste akseptere at andre gjør det, vil få det vanskelig og kanskje lukkes ute fra sitt arbeid.
    Den forkynner, den troende mann og kvinne, ungdom og barn, som ikke vil følge tidsånden, som ikke med sin hånd vil gjøre tidens gjerninger og ikke følge tidsåndens holdninger og meninger, vil settes til side, trues med utelukkelse, isoleres fra det gode selskap osv. Du som er barn og ung i dag, du kjenner til dette presset. Verden vil sette sitt preg på deg, krever at du følger den.
    Skal du regnes med i dag, skal du få en posisjon, om det er i kameratflokken, i samfunnet, innen politikk eller kirke, eller i de kristelige organisasjonene for den saks skyld, så vil du snart møte kravet om å følge med tiden i synspunkter og virkemidler. Du må akseptere likestilling, akseptere og ta i bruk tidens musikk, vise toleranse og aksept av synden og forkynne djevelens evangelium – at ingen skal dø, at det ikke er noen fordømmelse, at ingenting er synd, men at synden er noe godt og fint som trangsynte mennesker vil fordømme osv.
    Du møter kravet hver eneste dag, om å følge mengden i det som er ondt. Å ta del i samtidens onde gjerninger, bli preget av den ånd som er i verden, leve og vandre som de andre, ikke skille seg ut. Det er den åndelige ensrettingstvang vi lever under, det er den antikristelige ånd som søker å sette sitt merke på hver og en av oss.
    Du kan se det på moten, selv på klær for barn og unge. Synden og umoralen, opprøret og tidsånden skal preges inn, ikke minst gjelder det på musikkens område.

Fristelse til å følge mengden

Har du gjort erfaring med dette? Har du kjent fristelsen til å gi etter, til å bare gli inn i mengden blant de andre, som Peter i yppersteprestens gård. Det er enkelt. Du trenger ikke fornekte Jesus med munnen til å begynne med. Du kan bare prate som de andre, te deg som de andre, søke å være som dem og ikke si noe som vekker oppsikt, ikke skille deg ut. Men den onde er ikke fornøyd med stilltiende aksept, han vil snart kreve din bekjennelse, at du fornekter Jesus og med ånd og hånd tar hans merke. Det krevde han av Peter også, og Peter bannet på at han ikke kjente Jesus – han frasa seg all tilknytning til det navn han skulle bære med stolthet og takk.
    Har du fornektet og jattet med verden, tatt dens merke, av frykt for å få verden i mot deg, av frykt for å bli stengt ute, oppleve hån og spott, ja kanskje det som verre er? Det er her kampen står, det er en kamp om ditt hjerte, hvem du skal lyde under og følge, hvem sitt merke du skal bære. Om det skal være Lammets navn og dets Fars navn, eller dyrets.

Å likedannes med Jesus

Lammets navn. Hva særmerket lammet? Det ble slaktet. Den som hører Jesus til er også regnet som slaktefår (Rom.8,36 ). Å følge veien i Lammets spor, det er også å følge Jesus i fornedrelse, i hån og spott, i utelukkelse og lidelse. Å bære Jesu navn og merke vil i sannhet sette preg på deg. Du vil likedannes med Jesus. Og den som ikke vil det, sier Jesus, den som ikke vil ta sitt kors opp og følge ham, han er ham ikke verd (Matt.10,38 ).
    En gang fariseerne ville friste Jesus, spurte de om det var rett å gi keiseren skatt. Vis meg skattens mynt, svarte Jesus. Mynten bar keiserens bilde og merke. Jesus sa: ”Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud hva Guds er!” (Luk.20,25 ). Mynten bar keiserens bilde, hørte ham og hans rike til. Mennesket er skapt i Guds bilde, skapt til å bære Guds bilde og høre ham til.
    Vår gamle natur kan ikke adles til å bære Guds bilde og merke. Det nytter ikke, hvor mye jeg enn leser Guds ord og ber, å få den falne natur til å dannes på ny til det bilde det har tapt. Nei, det kan bare skje ved en ny fødsel, hvor han som er selve avbildet av Guds vesen, Jesus Kristus, tar bolig i meg med all sin nåde og gave.
    Derfor leste vi her om de 144.000, den lille flokk av troende her på jorden, at de bar Lammets navn og dets Fars navn på sine panner. De er kjøpt av Lammet, kjøpt med hans blod for å høre ham til, og de har fått Den Hellige Ånd til innsegl, til eiendomsmerke. Guds merke, Lammets navn og Guds navn, får du gjennom å ta din tilflukt til Jesus og leve med ham i Ordet, i en daglig syndenes forlatelse. Gjennom troen på Jesus får du Den Hellige Ånd til innsegl – som eiendomsmerke, stempel, preg. (Ef.1,13-14 ). Du er kjøpt med Jesu dyre blod. Det er han som har betalt prisen, kjøpt deg fra menneskene og deres lodd, den evige fortapelse, kjøpt for å høre ham til og være hans eiendom.

Du blir lik den du lever med

Har du lagt merke til hvordan eldre ektefolk ligner hverandre, hvordan de har preget hverandre, slik at til og med utseendet mer og mer faller sammen? Slik er det også med den som omgås Jesus, den som lever med ham i troen og daglig søker omgang med ham i Ordet og bønnen. Han vil likedannes med Jesus.
    I 5.Mos.6,4-9 taler Moses om hvordan Guds bilde skal komme til uttrykk i våre liv. Gud vil sette sitt merke på oss gjennom sitt ord. Han vil at vi skal gjemme hans ord i våre hjerter. Det er jo fra hjertet livet utgår. Men skal ordet få råde i hjertet, så må vi omgås det til stadighet – og det må få sin plass i våre hjerter fra først av – før alt annet som vil inn der, mens vi enda er barn.
    Hvordan er det hos oss, i våre hjem? Hvilket merke setter vi på våre barn, hva får fylle deres hjerter og sinn? Hva taler vi om? Hva samles vi om? Mine ord, sier Gud, skal du innprente i dine barn, skrive dem inn i deres hjerter, prege dem inn fra de er små. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, dvs hjemme, når du går på veien, dvs utenfor hjemmet, når du legger deg og når du står opp, dvs både sent og tidlig. Det vil med andre ord si, overalt og til alle tider.
    Hva skjer i det hjem og hos dem som omgås Guds ord på denne måten? Der skrives ordet inn i hjertene slik at hele livet bærer preg av det. Fra hjertet går Ordet ut og styrer all ens gjerning. Ordet er som et tegn eller merke på hånden, dvs noe som til enhver tid styrer og preger hånden i all dens gjerning.
    Men Ordet styrer ikke bare hånden, men også tanker, råd, holdninger og meninger. Det er som en minneseddel på pannen, noe som alltid er i mente hos den troende.

Hvilket merke bærer du?

”Min tanke er fri” synges det i en sang, det er humanistenes kjernetanke. Men det er et bedrag. Vår tanke kan aldri være fri på den måten at den ikke er styrt av noe utenfor seg eller over seg.
    Mange tenker jo at vi ved ikke å nevne Guds ord eller bud, verken tale om Gud eller djevel, er nøytrale. Men det er en djevelsk løgn. For djevelen vet inderlig godt at der hvor Gud og hans ord holdes borte fra mennesket, der kan han selv få råde og fylle mennesket med sine tanker og sine gjerninger – men han gjør det alltid skjult, forkledd og innbiller mennesket at det selv styrer og råder og gjør som det selv vil – mens sannheten er at den onde har fått så sin sæd i mennesket og det er han som utfolder seg. Djevelen er den ånd som er virksom i vantroens barn. Det finnes ingen nøytralitet. Enten drives vi gjennom Guds Ord av Guds Ånd og bærer Guds segl og merke, eller så drives vi av den ånd som er virksom i vantroens barn, og bærer den ondes merke.
    Gud vil at hver tanke og hvert råd i vårt hode, skal være styrt av hans ord, preget av ham. Han vil at hans navn og merke skal skrives inn i oss, prege oss og merke oss, for seg og sitt rike. Det er du og jeg skapt til, det er menneskets sanne adelsmerke.
    Men hvordan er det? Hvilket merke bærer du, hvem tjener du og hvem hører du til? Hvem hører du til? På den siste dag, på dommens dag, skal det nemlig være slik at du kommer dit du hører til. Hvor hører du til? Hvems merke bærer du?

---