Å lide for Kristus
”Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i en Ånd, og med en sjel kjemper for troen på evangeliet, og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det varsel om frelse, og det fra Gud, idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham” Fil 1,27-29.

Brevet til Filipperne er skrevet av apostelen Paulus under hans fangenskap i Rom (Fil 1, 12-13). Han hadde et godt og fortrolig forhold til menigheten i Filippi som han tidligere hadde grunnlagt. Paulus, som satt ”i lenker” for Kristi skyld, skriver for å oppmuntre og formane de troende i byen. Han vet at de har tatt imot Jesus Kristus som sin personlige frelser og lever i samfunnet med ham. Men apostelen kjenner også til at de lever i et miljø hvor forskjellige hedenske laster florerer. I et slikt miljø er det lett for de troende til å tilpasse seg de ytre forhold. Men Paulus oppfordrer dem til å leve i samsvar med evangeliet. Deres indre overbevisning må også få konsekvenser for deres liv i samfunnet. Med andre ord må deres tro på Kristus også gjenspeile seg i deres liv og livsførsel i den hedenske byen.
    For apostelen er det viktig at menigheten står samlet og lar seg lede av Guds Ånd og at de står sammen i kampen for evangeliet.
    Det var mange motstandere av evangeliet i Fillipi. Det vil si slike som ikke ville ha noe med kristendommen å gjøre og kjempet i mot den på forskjellige måter. Apostelen oppfordrer de troende til ikke å la seg skremme av disse. Med hensyn til motstanderne så var dette et varsel om deres fortapelse. Ved å forkaste evangeliet forkastet de samtidig Guds frelse. Dermed var det et varsel fra Gud om at deres fortapelse ville komme i sin tid. For på dommens dag må hvert menneske gjøre regnskap for sine gjerninger og bli dømt i samsvar med dem.
    Men for de troende ville motstanden som de møtte, være et varsel om frelse fra Gud selv. Derfor er det maktpåliggende at ingen lar seg skremme og følgelig falle ut av nåden, men at de er seg bevisst hva saken gjelder, både for seg selv og for deres motstandere. Motstand mot Gud og forkastelse av evangeliet fører alltid til en evig fortapelse – uten håp om evig liv. Å motta Jesus Kristus og leve i samfunnet med ham fører alltid til frelse og evig liv.

Nåde å tro på Jesus

Apostelen taler videre om at de troende har fått nåde. Det vil si de har fått den nåde ”å tro på Kristus”. Ja, det er en stor nåde at vi skal få tro på Jesus Kristus. Det gjelder hver enkelt av oss som er født i synd og misgjerninger og kjenner den onde lyst i hjertet. Vi som hører til Adams falne slekt og synder daglig i tanker, ord og gjerninger. Kan det være nåde å få for oss? Ordet svarer bekreftende på det. En dag viste Den Hellige Ånd meg mine synder og misgjerninger. Jeg som tidligere hadde gjort så godt jeg kunne for å følge Herrens bud. Men nå kapitulerte jeg, for jeg erkjente at det var umulig for meg å holde Guds lov. Et forpint og sønderknust hjerte kapitulerte og oppga sin motstand mot Gud. Da lød evangeliet: Jesus Kristus har tatt dine synder og misgjerning på seg på Golgata kors. Han har sonet dem, og nå eksisterer de ikke lenger i virkeligheten. De er kastet ”i havets dyp” (se Mika 7,19). Han er stedfortrederen som gikk i ditt sted, ja, i hele verdens sted. Tenk for en nåde fra Gud at vi skal få tro på Kristus og leve i samfunnet med ham under alle vekslende forhold og tider! Det er nåde over nåde.

Nåde å lide for Kristus

Men ikke nok med det at vi har fått den nåde å tro på Kristus, vi har også fått den nåde å lide for ham. Kanskje noen tenker med seg selv: er det nåde å lide for Kristus? Det er gjerne vanlig at mange tenker at det er godt at vi får tro på Jesus, og så stopper en der. Det å lide for Kristus er gjerne noe fjernt for mange. Men vi skal vite at kirkens historie er en historie om lidelse og smerte, ja, også før Jesu komme til jord måtte noen lide.
    Gjennom alle tider har mennesker måttet lide for sin tros skyld. Selv før Guds Sønn var kommet i ”kjød”, måtte mange som holdt fast ved Guds løfter, lide. Hebreerbrevet 11 taler klart om dette. Det fortelles både om kjente og ukjente personer som måtte lide. Om Moses sies det: ”Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden!” Heb 11,25.
    Videre sies det: ”Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hård medfart. Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler” Heb 11,36-38.

I lidelsens ovn

Profeten Jesaja taler også om den lidelse Guds utvalgte folk, Israel, i den gamle pakt fikk oppleve ( Jes 48, 10-11): ”Se, jeg renser deg, men ikke som sølv. Jeg prøver deg i lidelsens ovn. For min skyld, for min skyld gjør jeg det. For hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til noen annen”.
    Israel hadde syndet mot Herren derfor førte han dem bort til Babylon og prøvde dem i lidelsens ovn. Men dette ord er også for oss som lever i dag. Hans Erik Nissen sier i sin andaktsbok: ”Ett er nødvendig” for 12. mars blant annet: ”Gud ønsker at slagget skal fjernes i livet vårt. Det er en hard prosess. Slagget er alt det selvrådige hos oss. Og det er det mye av. Vår gamle natur ønsker å være sentrum”.
    I ”lidelsens ovn” blir vi renset for slagget. Da forsvinner hovmod, selvsikkerhet og alt som hører vårt gamle menneske til. Det er Gud som fører oss dit, og han er med oss i den smertefulle prosessen og våker over oss.
    Det er godt å vite at ingenting i verden, verken den usynlige eller synlige verden, kan skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Apostelen Paulus sier det slik i Rom 8,35-39: ”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.
    Lidelsen er med og vekker oss opp i hverdagen og lar oss få det rette perspektiv på saker og forhold. Jordisk rikdom og velstand blekner i forhold til Guds evige herlighetsrikerike som beredes for alle som elsker Jesus Kristus. Dette er nåde fra Gud. Gjennom trengsler og lidelse får Herren avsløre oss og lære oss Guds rikes hemmeligheter, og vi lærer Herren, Jesus Kristus, betre å kjenne på lidelsens vei.
    Jesus sier selv i Mat 5,11: ”Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld”. Jesus ble spottet og forfulgt, derfor må også hans troende regne med å bli det, men nettopp da er de salige.
    Det fortelles om Peter og Johannes at de ble hudstrøket, og det ble befalt dem at de ikke skulle tale i Jesu navn. Så sier Guds ord: ”De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld” Apg 5,41. Apostlene så det som en nåde fra Gud at de fikk lide for Kristus. Apostelen Paulus sier i 2 Tim 3,12: ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt”. Med andre ord den som elsker Jesus Kristus og vil leve i samfunnet med ham i samsvar med Guds bud og formaninger, han eller hun kommer til å bli forfulgt. I Norge har vi vel ikke noen direkte fysisk forfølging, men vi har verbal forfølgelse som opptrer på forskjellige måter. Den som vil holde fast ved Guds ord og bud og leve etter dem, blir mange ganger diskriminert, latterliggjort og hånet.
    Men apostelen Jakob skriver at vi skal bare akte for glede når vi kommer i mange prøvelser ( Jak 1,2). Apostelen Peter sier i 1 Pet 1,6: ”Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser”. Guds ord oppfordrer oss følgelig til å juble og være glade selv om vi har prøvelser og må lide.
    Hvordan gikk det så med Herrens apostler? Alle led martyrdøden med unntak av apostelen Johannes som ble forvist til øya Patmos ”for Guds ord og Jesu vitnesbyrds skyld” ( Åp 1,9) og senere døde i Efesos.

Lidelse i dag

Hvordan er så situasjonen for de kristne i dag i rundt omkring i verden? Stig Magne Heitmann skriver i sin opplysende og leseverdige bok: ”Men Gud er ikke beseiret” noe om dette. Heitmann skriver at forfølgelsen av den kristne kirke og av kristne enkeltmennesker er og har vært vanligere enn mange kristne i Vesten tenker over og sier: ”200 millioner kristne i verden i dag kjenner på kroppen hva forfølgelse er, ytterlige 200-400 millioner blir diskriminert for sin kristne tros skyld. Vi kristne som lever i den frie, demokratiske verden, har et ansvar for å bry oss om og be for våre brødre og søstre som må lide for sin tros skyld”.
    Ja, vi har et stort ansvar å be for, støtte og tale deres sak på forskjellige måter. Guds ord sier: ”Lukk opp din munn for dem som er tause, tal saken for dem som holder på å gå til grunne” Ords 31,8.
    Richard Wurmbrand (1909-2001), som satt 14 år i rumensk fangenskap, sier i sin bok: ”Kirken under jorden” at forberedelsen til undergrunnsvirksomhet begynner med studier i ”sufferologi” (suffer = lide) og ”martyrologi”. Er det ikke på tida for oss også å tenke i disse baner?
    Hvor mye hver enkelt av oss kan lide er avhengig av hvilken grad vi kjenner oss knyttet til en sak, hevder Wurmbrand og sier at begavede forkynnere og kristne skribenter er blitt forrædere. Mannen bak Romanias fremste salmebok skrev også melodiene til Romanias beste kommunistsangbok.
    Det er viktig å stå fast på sannheten. Wurmbrand sier: ”Gud er Sannhet. Bibelen er sannheten om Sannheten. Teologi er sannheten om sannheten om Sannheten”. Videre sier han: ”Jeg tror at Bibelen ord for ord er inspirert av Gud”.
    Han forteller også om at det var moderne, liberale teologer i fengslene. Men ingen av dem holdt ut da de ble torturert, sier han og fortsetter: ”Hvorfor skulle jeg dø for en død Gud og en problematisk Bibel? Hvis fortellingen om Adam og Eva ikke er sann, hvis Josva ikke stoppet solen, hvis profetiene ble skrevet mange år etter at de var oppfylt, hvis Jesus ikke ble født av en jomfru og ikke stod legemlig opp fra de døde, – da er det flere løgner i Bibelen enn i ”Pravda”. Hvorfor skulle jeg gå i døden for noe som ikke er sant, eller som i alle fall er svært problematisk?”

Guds frelse varer til evig tid

Profeten Jesaja vitner om at Gud skal ta seg av sitt folk, alle som har tatt sin tilflukt til ham, men de som forakter ham og hans frelse skal gå under. Så sier profeten: ”Løft deres øyne til himmelen, og se jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røk, og jorden skal eldes som et klede. De som bor på den, skal dø som mygg. Men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes. Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres spottende ord. For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt” Jes 51,6-8.
    Selv om vi blir spottet og hånet, så skal vi ikke la oss skremme, for Herren skal ta seg av sine motstandere. For dem er det et varsel om fortapelse, men for oss er det varsel om frelse og evig liv. La oss derfor med frimodighet gå i striden å forkynne Guds ord så lenge det er nådetid.
    Hva som enn skjer med oss som lever i samfunnet med Herren, så er det godt å vite at Jesu Kristi løfte står fast: ”Og se jeg er med dere inntil verdens ende!” Mat 28,20

---