Guds nærvær og bolig?
Guds nærvær alle steder er et stort under. Ja, det er som salmisten synger ut: ”Å forstå dette er meg for forunderlig, det er for høyt, jeg makter det ikke” Sal 139,6.

Men Gud er ikke bare nær som den allmektige, jordens og himmelens skaper, han er spesielt nær sine barn som deres far. ”Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham” Sal 103,13.

Men Gud er ikke bare nær og nærværende hos sine. Han bor hos dem som er sønderknust og nedbøyet i ånden ( Jes 57,15). ”Der hvor Guds hellighet hersker så alt er umulig for synderen selv, der bor Gud”.
    Og Gud bor bare der! Og der bor han med all sin nåde og gave, for det er bare der det virkelig er behov og plass for disse. Det er både ransakende og trøstende å lese om tolleren og fariseeren i templet, Luk 18,10 f. Og menigheten i Laodikea, Åp 3,14 f. og om menigheten i Filadelfia, Åp 3,7 f.

Av vår gamle natur er vi alle fariseere. Og tenker som fariseere, det vil si at vi tror Gud bor hos oss når ”vi får noe til”. Men Gud er husløs når vi får noe til! For å skaffe seg husrom, må han bryte sønder alt vi får til! Vår kristendom, vår tro, vår bønn, vår seier, ja, alt vårt! Og så må han gjøre ferdig det som er sønderbrutt! Det gjør han ved å bli hos den sønderknuste og nedbøyde, som da gjenopplives og levendegjøres i Guds nåde og gave.

---