Lidelsens velsignede strid
Apostelen Paulus skriver til menigheten i Filippi: ”- idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham”  Fil.1,29.

Enhver gjenfødt kristen erkjenner at det er en nåde å få tro på Jesus Kristus. Det er det største under som har skjedd. Jeg, en synder som i tanker, ord og gjerninger har syndet, men nå har fått ta min tilflukt til verdens eneste frelser, Jesus Kristus. Det er ikke noen fortjeneste fra min side, men alt er bare nåde fra Den treenige Gud.
    Men når det gjelder å lide for Jesus, da er det nok noen som stiller spørsmålet: Er det å lide for Kristus også nåde? Ikke alle i Vesten forstår det i dag, men kanskje i morgen. Det er nemlig nåde fra Gud å lide for Kristus.
    Gjennom alle tider har mennesker måttet lide for sin tros skyld. Selv før Guds Sønn var kommet i ”kjød”, måtte mange som holdt fast ved Guds løfter, lide. Hebreerbrevet 11 taler klart om dette. Det fortelles både om kjente og ukjente personer som måtte lide. Om Moses sies det: ”Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden" Hebr.11,25 .
    Videre sies det: ”Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hård medfart. Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler” Hebr.11,36-38 .

I den nye pakt kan vi tenke på Jesu apostler. Alle apostlene led martyrdøden med ett unntak: apostelen Johannes som ble forvist til Patmos ”for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld” Åb.1,9 . Han døde senere i Efesos
    I det romerske rike, under forskjellige keisere, ble 10 store forfølgelser av de kristne satt i gang, og mange led martyrdøden på forskjellige måter. Jeg husker ennå Polykarp fra kristendomsundervisningen i skolen. Han led martyrdøden i år 156. Det ble sagt til ham: ”Sverg, og vi skal la deg gå fri. Fornekt Kristus!” Men Polykarp svarte: ”I åttiseks år har jeg tjent ham, og aldri har han gjort meg noe vondt. Hvordan kan jeg da spotte og fornekte min Konge som har frelst meg?”

Hvordan er så situasjonen for de kristne i dag i rundt omkring i verden? Stig Magne Heitmann skriver i sin opplysende og leseverdige bok: ”Men Gud er ikke beseiret” noe om dette. Heitmann skriver at forfølgelsen av den kristne kirke og av kristne enkeltmennesker er og har vært vanligere enn mange kristne i Vesten tenker over og sier: ”200 millioner kristne i verden i dag kjenner på kroppen hva forfølgelse er, ytterlige 200-400 millioner blir diskriminert for sin kristne tros skyld. Vi kristne som lever i den frie, demokratiske verden, har et ansvar for å bry oss om og be for våre brødre og søstre som må lide for sin tros skyld”. Ja, vi har et stort ansvar å be for, støtte og tale deres sak på forskjellige måter. Guds ord sier: ”Lukk opp din munn for dem som er tause, tal saken for dem som holder på å gå til grunne”Ordspr.31,8 .
    Selv om det ser ut for oss at dette med forfølgelse av de troende er noe fjernt, så er det ikke det. Vi er vitne til en verbal forfølgelse av de bibeltro kristne i Norge, særlig gjennom media. Men en verbal forfølgelse er bare begynnelsen. Derfor synes jeg Heitmann peker på ett svært viktig hovedformål med sin bok når han sier: ”Å forberede oss og gjøre oss i stand til å bli stående om forfølgelsens stormer skulle nå oss også”.

I dag tales det og skrives det så mye om forholdene i Den norske kirke. Vranglære og vranglærere florerer, og vranglærere har høye ”stillinger” i statskirken. Noen melder seg ut, mens andre blir stående. Jeg respekterer dem som melder seg ut, men jeg kommer ikke til å gjøre det nå. For meg løser det ikke noe problem om jeg melder meg ut. Jeg står fast på en hel Bibel og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter og vil kjempe mot ”løgnkirken” så lenge Gud gir nåde.
    Jeg for min del mener at vi bør heller begynne å tenke på kirken under jorden, ”undergrunnskirken”.

Når regjeringen og stortingets flertall ikke respekterer Grunnloven, men bryter den og ønsker å forandre på den: Hvor lenge vil vi da ha trykke-, religions- og samvittighetsfrihet?
    Mange har også forkastet Den treenige Gud og Den Hellige Skrift. Hva er da deres ledestjerne? De er fanget av ”denne verdens gud” og lar seg lede av guds-opprørereres sekulære ideologier. Deres mål er å grunnlegge et paradis på jord, for etter døden er alt slutt. Følgelig må den judeo/kristne ideologi vike. Først ved økonomisk diskriminering og så på andre måter.
    Richard Wurmbrand, som satt 14 år i rumensk fangenskap, sier i sin bok: ”Kirken under jorden” at forberedelsen til undergrunnsvirksomhet begynner med studier i ”sufferologi” (suffer = lide) og ”martyrologi”. Er det ikke på tida for oss også å tenke i disse baner?
    Hvor mye hver enkelt av oss kan lide er avhengig av hvilken grad vi kjenner oss knyttet til en sak, hevder Wurmbrand og sier at begavede forkynnere og kristne skribenter er blitt forrædere. Mannen bak Romanias fremste salmebok skrev også melodiene til Romanias beste kommunistsangbok.
    Det er viktig å stå fast på sannheten. Wurmbrand sier: ”Gud er Sannhet. Bibelen er sannheten om Sannheten. Teologi er sannheten om sannheten om Sannheten”. Videre sier han: ”Jeg tror at Bibelen ord for ord er inspirert av Gud”.
    Han forteller også om at det var moderne, liberale teologer i fengslene. Men ingen av dem holdt ut da de ble torturert, sier han og fortsetter: ”Hvorfor skulle jeg dø for en død Gud og en problematisk Bibel? Hvis fortellingen om Adam og Eva ikke er sann, hvis Josva ikke stoppet solen, hvis profetiene ble skrevet mange år etter at de var oppfylt, hvis Jesus ikke ble født av en jomfru og ikke stod legemlig opp fra de døde, - da er det flere løgner i Bibelen enn i ”Pravda”. Hvorfor skulle jeg gå i døden for noe som ikke er sant, eller som i alle fall er svært problematisk?” (side 8).

Når det blir vanskelige tider for Guds folk i Norge, så tror jeg ikke vi skal vente så mye hjelp fra lederne i Den norske kirke, men vi har en stor oppgave. Vår oppgave er først og fremst å lære hverandre å lide for Kristus og i neste omgang lære Guds folk til å lide for ham. - Jesu Kristi løfte står fast:

---