Sannheten tro i kjærlighet
Enhver kristen er kalt av Gud til et hellig liv
i samfunn med Jesus Kristus! Dette livet skal
leves sannheten tro i kjærlighet. Men hva
innebærer det? La oss kort se på det. Svaret
har den største betydning for hva som er sann
kristendom i tro og liv.
Selve utrykket finner vi i
Efeserbrevet
kapitel 4,15. Sammenhengen dette uttrykket
står i er svært viktig å merke seg. Like forut
er det tale om de ulike tjenestegavene som
Gud har gitt den kristne menigheten. Han har
gitt apostler, profeter, evangelister, hyrder og
lærere med det formål at de hellige kunne bli
gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse
av Kristi legeme (v. 12). Kristi menighet
skal bli oppbygget slik at alle som tilhører
denne skal nå fram til enhet i tro på Guds Sønn
og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til
aldersmålet for Kristi fylde (v. 13). Dette kjennskapet
skal igjen virke til at de frelste ikke
skal være umyndige og la seg lure av alle de
ulike lærdommer som menneskene kommer
med og som leder til villfarelse (v. 14). Like
etter uttrykket sannheten tro i kjærlighet er det
tale om at vi alle skal vokse opp til ham som er
hodet, Kristus (v. 15)
Dette sier for det første er alle som
tror
på Jesus Kristus er kallet til å bygge opp sin
høyhellige tro på sannhetens grunn. Sannheten
er en person, Jesus Kristus og sannheten er et
ord, Guds Ord i Bibelen. Det at Jesus Kristus er
sannheten, betyr at alt det Han er og har forkynt
i verden, er fullt ut troverdig og sant. I
Johannes
Åpenbaring 1,5 kalles Han for det troverdige
vitnet. Jesus kalte seg også for sannheten:
”Jeg
er veien og sannheten og livet. Ingen kommer
til Faderen uten ved meg”
Joh 14,6. Guds Ord
er sant, for det er Guds åpenbarte ord ved Den
Hellige Ånd. Det innebærer at enhver kristen
er kalt til å leve, tro og bekjenne i samsvar med
Bibelens ord og ånd. Det finnes ingen sann
kristen tro som leves i motsetning til eller ved
siden av Bibelens klare ord. Manglende troskap
til Guds Ord er opprør mot sannheten og opprør
mot Jesus Kristus.
For det andre er det flere svært viktige
formål med å bygge opp sin tro på sannhetens
grunn. Det er tale om enhet i tro på Guds Sønn.
Det er et viktig ord til vår tid der uenigheten
florerer i særdeles sterk grad. Det er videre tale
om å nå en moden tro! Den modne tro lar seg
ikke lure av Satan som egger mennesker til å
tenke ut alle mulige slags læresetninger innen
filosofi, livssyn og religion. En moden kristen
er kalt til å ta enhver tanke til å fange i lydighet
mot Kristus (
2 Kor 10,5)! En moden kristen
som kjenner Jesus Kristus gjennom personlig
erfaring av evangeliets kraft til frelse, lar seg
ikke lure og imponere over de forførende
mirakelpredikantene som søker å utnytte de
troende til et liv i luksus og umoral. En moden
kristen lar seg heller ikke lure og forføre av de
teologiske lærestedenes bibelkritikk og vrangtolkning
av Guds Ord.
Villfarelsen blir alltid utgitt for å
være selve
sannheten, eller en ny sannhet som står over det
som ble sett på som sant før. Villfarelsen blir
frembåret med list. Den kristne som er moden i
sin tro og vandring med Jesus Kristus, avslører
dette.
Troskapen mot Jesus skal gi seg utslag i
et
kjærlig sinnelag. En kristen skal være tro mot
Guds ord, men denne troskapen skal utøves i
kjærlighet i møte med alle mennesker. Den
kjærligheten det er snakk om her, er den kjærligheten
som Den Hellige Ånd har utøst i en
kristens hjerte. Det er ikke en kjærlighet som
et menneske kan tilegne seg ved egne krefter,
men som er gitt av Gud.
Men er dermed alt sagt om det å være
sannheten tro i kjærlighet? Nei! Den som vil
være tro mot dette budskapet kan lett falle
i en av to grøfter. Den ene grøften er å være
sannheten tro uten kjærlighet og den andre
grøften er å vektlegge kjærligheten slik at
man svikter sannheten. Vi finner eksempler
på kristne som falt i begge disse grøftene i
Johannes Åpenbaring. Det gjelder menighetene
i Efesus og Tyatira.
Menigheten i Efesus får mye å ros. Det
er
stor aktivitet: Gjerninger, arbeid, utholdenhet,
de tåler ikke de onde og har avslørt de falske
apostlene. Det var mange falske apostler som
reiste rundt og forkynte sine egne hjertes syner
også i urkirken (
2 Kor 11,1-16). Menigheten
og dens leder hadde fått oppleve motstand på
grunn av at de har tatt oppgjør med de falske
lærerne. Men det har de tålt for Jesu skyld!
Hvem kjemper mot det åndelige frafallet i dag
og holder ut? På dette punktet var menigheten
forbilledlig.
Til tross for alt som var så godt på
utsiden,
hadde Jesus en meget alvorlig innvending mot
menigheten. Den hadde forlatt sin første kjærlighet.
Hva er det? Svaret må bli: Den kjærligheten
de fikk til Jesus Kristus første gang de
kom til troen. Denne kjærligheten finnes hos alle
som virkelig tror på Jesus. Er du glad i Jesus?
Den første kjærlighet er lett å se hos nyfrelste
mennesker. De stråler av takknemlighet for
at Jesus har frelst dem. Hva kan forklaringen
være til at det gikk så galt i menigheten? Ble
troen intellektualisert etter som tiden gikk, eller
ble menigheten seg gjerningsbevisst i stedet
for Kristus-bevisst? Veien til et gjenopprettet
forhold til Jesus, gikk gjennom omvendelse
(
Åp 2,1-7).
Helt motsatt var det i Tyatira. Her var
det også mye å rose. Jesus nevner en rekke
ting. Ikke minst hadde det øket på med gode
gjerninger. Det var gjerninger båret frem av
Kristi kjærlighet. Men ett forhold var galt,
ja fryktelig galt. En bestemt kvinne utøvede
en destruktiv virksomhet i menigheten. Hun
kaltes Jesabel, antagelig et dekknavn. Jesabel
var navnet på hustruen til Akab som var en
meget ugudelige konge i Israel ca 870-850
f. Kristus. Jesabel var en hedningekvinne og
datter av Etba’al, kongen i Sidon. Kong Akab
innførte Astarte og Ba’al-dyrkelsen i Israel.
En viktig årsak til Akabs tragiske liv, var hans
onde hustru som egget ham opp til ugudelighet
(
1 Kong 21,25-29).
Denne kvinne fikk råde, det vil si
utøvde
autoritet og virksomhet i menigheten. Hun
levde i konflikt med ordet i
1 Tim 2,12 som sier
at en kvinne ikke skal opptre som lærer eller å
være mannens herre. I tillegg hadde hun utropte
seg selv til profetinne. Resultatet av hennes
virksomhet var åpenbar. Hun lærte og forførte
de troende til hor og avgudsdyrkelse.
Jesus hadde stor omsorg for den
villfarne
Jesabel og gav henne tid til omvendelse
(
Åp 2,18-29).
Disse to eksemplene skulle mane oss til
ettertanke. Vi kan så lett i vår kamp for Guds
Ords sannhet få kalde hjerter. Må Herren få
bevare oss i ydmykhet og kjærlighet. Samtidig
opplever vi et enormt press om tilpasning og
lærelikegyldighet. Vår redning er å leve for
Herrens ansikt med hele vårt liv i oppgjør, tro
og bekjennelse! Det finnes nemlig en vei forbi
grøftene!
