Tegn som varsler selve sluttfasen på denne tids husholdning
Selve sluttfasen varsles ved “ødeleggelsens vederstyggelighet på hellig
grunn”.
Her taler Jesus om Antikrist. Samtidig taler Jesus om den store
trengsel som kommer over kristenheten på grunn av Antikrist. Begge
deler fremstiller han ved på en og samme tid å tale om Jerusalems
ødeleggelse og det som skjer i endetiden. For, det som skjer i
Jerusalems ødeleggelse, er et forbillede på trengsels-tiden under
Antikrist i selve tidsavslutningen.
“Anti” betyr på en og samme tid imot i
fiendtlig betydning, og istedenfor. Antikrist betyr altså et menneske
som er Jesu Kristi rake fiende og motstander, men samtidig gjør krav på
å innta den plass overfor de kristne som bare tilkommer Kristus selv.
Det blir altså bokstavelig ødeleggelsens
vederstyggelighet på hellig grunn. Og det er et klart uttrykk for
hvordan Antikrist kommer til å angripe selve Guds menighet på jorden.
Nå vet vi fra andre ord i Det nye
testamente, særlig 2 Tess 2, at Antikrist kan ikke få utfolde full
virksomhet så lenge det er noen som holder igjen.
“For
lovløshetens hemmelighet er alt
virksom, bare at den (det) som holder igjen, ryddes av veien.”
(
2.Tess.2,7
) Hvordan “den (det) som holder igjen” skal tolkes i 2 Tess 2, kan
vi ikke komme inn på her.
Men ut fra Guds ord ellers kan vi i sin
alminnelighet tale litt om de myndigheter og krefter som hindrer en fri
utfoldelse av antikristelige og lovløse krefter.
Vi peker på de fire grunnleggende myndigheter som Gud har satt i
folkelivet.
Den første er Guds ords myndighet. Så lenge som Bibelen får være
autoritet og kristen forkynnelse blir hørt og kristen kunnskap og
barnelærdom blir respektert, er det en veldig hindring for
antikristelige krefter i samfunnslivet.
I daglig kristent språkbruk har vi et
uttrykk som betyr mer enn vi vanlig tenker over: Den kristne
forkynnelse har tak i folket. Så lenge som det skjer, har Antikrist
ikke mulighet for å utfolde seg fritt. Men i vår tid opplever vi
nettopp at Bibelens autoritet undergraves og at kristen forkynnelse
ikke regnes som noe annet enn enkelte menneskers personlige, subjektive
oppfatning. Og med det er de oppløsende krefter i full virksomhet.
De tre andre myndigheter som Gud har satt i folkelivet er
foreldremyndigheten, lærermyndigheten og øvrighetens myndighet. Av
disse er foreldremyndigheten den grunnleggende. “I foreldremyndigheten
har all annen myndighet sin rot” (Luther). Det er foreldrene, og ikke
samfunnet, som har den avgjørende myndighet over barna etter Guds
ordning.
Her kunne det være meget å tale om, men
vi har ikke tid til å komme inn på det i denne sammenheng. Det vi peker
på er at foreldremyndigheten er undergravet i vår tid. Det er fare for
at oppløsningen er kommet lenger enn mange tror.
På samme måte er det med
lærermyndigheten. Den er også undergravet. Disiplinen forfaller. Selve
autoritetsbegrepet forsvinner fra bevisstheten. Og så går det i
oppfyllelse som Bibelen andre steder karakteriserer som et særtrekk i
de siste tider: Menneskene blir nytesyke, kravstore, respektløse, og
grensen mellom det som i seg selv er godt og sant, og synd og urett
utviskes i bevisstheten. Gjennom dette undergraves også øvrighetens
myndighet.
Denne myndighet går etter Guds ord ut på
å opprettholde grensen mellom rett og sannhet, godt og ondt. Og den går
også ut på å styre og lede i samfunnslivet etter de normer og ordninger
som Gud har gitt i sitt ord.
Etter som dette går i oppløsning, blir
det kaos i samfunnslivet. Resultatet blir opptøyer, demonstrasjoner, en
stadig økende ungdoms-kriminalitet og meget annet. Alt er dessverre
typiske trekk i samfunnsbildet i dag.
Alt dette kan føre til bare en ting: diktatur. Mange steder, som for
eksempel i de kristne land, fører det i første omgang til
samfunnsdiktatur. Og det som kalles “velferdsstat” er i virkeligheten
begynnelsen på samfunnsdiktatur. Andre steder er det personlig
diktatur. Og etter som utviklingen fullbyrdes, blir det en diktator som
tar makten, og dermed er veien åpen for selve Antikrist. Mens dette
utfolder seg, oppstår det store trengsler på jorden. Og i disse
trengsler kommer det atter nye tegn: Falske messias’er og falske
profeter.
Og legg merke til at disse falske
messias’er og falske profeter kommer til å gjøre store tegn og undere.
Over hele jorden kommer menneskene i stor utstrekning til å bli ført
vill.
Det er ikke for ingenting Jesus
understreker i denne sammenheng: “Se, jeg har sagt eder det forut”.
I denne forvirring kommer rykter til å
gå om at Jesus er kommet igjen. Men da gjelder det å ikke tro på det.
Forvirringen og trengselen blir så stor på jorden at hvis ikke Gud grep
inn, kom intet menneske til å bli frelst. Straks etter denne store
trengsel kommer et tegn som er annerledes enn alle andre. Solen kommer
ikke til å gi samme lys og energi som før. Derfor kommer heller ikke
månen til å skinne som før. Og planetene kommer ut av sine baner. Kort
sagt, naturkreftene svekkes.
Som det er kaos i menneskelivet blir det nå også kaos i naturlivet. Det
ser ut som det kommer til å skje noe tilsvarende i naturlivet til det
som skjer i den menneskelige organisme når et menneske blir gammelt.
Synet er der, men redusert. Hørselen er der også, men redusert.
Åndsevnene svikter. Mennesket har ikke den kapasitet som det hadde før.
Mens dette skjer kommer det siste tegn: Menneskesønnens tegn kommer til
å vise seg på himmelen.
Hva detter tegnet består i, vet vi ikke.
Det har vært gjettet på korsets tegn, og det kan være meget mulig; men
vi vet det ikke. Det som vi med sikkerhet vet, er at det er et tegn som
gjør at alle mennesker umiddelbart skjønner hva det betyr. Da kommer
menneskene for første gang - og for sent - til å innse at Jesus og de
kristne hadde rett! Da kommer det en angst over menneskeheten, unntatt
de mennesker som tror på Jesus, som det aldri har vært maken til og som
går utover enhver beskrivelse.
Og så kommer Jesus igjen! Han kommer ikke “saktmodig” som da han kom
til frelse. Nå kommer han i kraft og med megen herlighet.
