
-Det er søvnens tid som kommer over Guds folk i endetiden.
Samtidig skjer det store begivenheter i verden med krig, jordskjelv og
hunger.
Det andre store grunntrekk som kan karakterisere tiden før Jesu
gjenkomst
er at det oppstår falske profeter som skal lede mange vill.
Dette er vi midt oppi i vår tid.
Det er krig, nød, undertrykkelse og vold, og det er falske
åndsretninger.
Dessuten er det søvnens tid bandt de kristne.
-Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli
kold hos de fleste.
Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
Øivind Andersen peker på at misjonen vil gå sin gang også i de siste tider, helt til verdens ende. Det kommer aldri noen tid da det er slutt på hedningemisjonen.
-Hva menes med uttrykket "tidsånden"?
-Vi ser i Det Nye Testamentet at det er en ånd som virker i vantroens
barn.
Enhver tid er preget av en bestemt mentalitet, som er alminnelig blandt
folk.
Den har det med seg at den alltid går imot bibelen og har et annet
grunnsyn enn det bibelen har.
Og det stemmer ikke overens med det syn en kristen får når han er
gjenfødt og vil leve etter Guds ord.
-Hvordan preges forkynnelsen i vår tid av tidsånden?
-Det mest alvorlige er at forkynnelsen sløves og vi kommer til å preges
av det vi ikke skulle preges av. Vi skal ikke la oss prege av det alle
mennesker tror.
Det er nettopp det som skjer i dag. Den som holder seg nøye til Guds
ord, han kommer i opposisjon til de fleste av dem som preker.
Ja, det som er rett etter Guds ord, blir så forskjellig fra den gjengse
forkynnelsen at det som er sant etter Guds ord, faktisk ser ut som om
det skulle være vranglære.
-Hva slags endetidstegn finner vi i den kristne
forsamling?
-Det er det som sies om de ti jomfruene i
Matt.25, at de alle sovnet.
Bare halvparten var rede da brudgommen kom for å hente sine.
Og skal man si det uten bilde hva oljen på lampen er, så er det at de
mangler kjennskap til Jesus, "Jeg kjenner dere ikke", sa Jesus.
For den som kjenner Jesus er kjent av ham, og omvendt. Det er det de
dårlige jomfruer mangler, sier Øivind Andersen.
Han understreker at dette er den egentlige fare i Guds
forsamling når det gjelder de siste tider, at man kjenner seg som
kristen, uten å kjenne Jesus og være kjent av ham.
- De kristne blir så lik verden, og de ting som er typisk for verden
siger mer eller mindre inn i kristne forsamlinger.
Vi kan f.eks. nevne musikk. Mye av den musikk som kommer inn blandt
kristne fører med seg en satanisk ånd.
Mange av de kristne ser ikke noe galt i dette, for den som sover vet
ikke hva som foregår omkring han.
- Men mange sier jo at vi må bruke den moderne musikk for å
få kontakt med de unge?
- Dette er ikke sant. Jeg har svært meget kontakt med unge, og de søker
til mine møter.
Dessuten har jeg mange vitnespyrd fra unge om at den musikk som
inneholder danserytmer, har vert deres store fare og hindring for å bli
omvendt.
En meget kjendt forkynner beklaget seg sterkt og så at en av de store
hindringene for vekkelse i dag, det er den nye moderende musikk med
alle danserytmer.
Han kom tidligere fra underholdningsmiljø, så han vet hva musikk
inneholder.
Øivind Andersen sier videre at musikk er like lite nøytralt
som tale og forkynnelse.
- Ethvert budskap som kommer gjennom ord er preget av den ånd som det
mennesket har som forkynner det. På samme måte er det med musikken, for
den er et åndsprodukt.
Han peker på at som sjelesørger har han erfaring for hva slags frukter
slik musikk fører med seg i kristen sammenheng, det er umoral som er
aldeles uhyggelig.
- Det er mye snakk om fornyelse i vår tid. Hva er egentlig en
sann fornyelse?
- All sann fornyelse skjer ved å gå tibake til begynnelsen, til Guds
eget ord. Alt nytt som kommer inn, det kan skape forandringer, - men
ikke fornyelse.
Det vi trenger i dag er å komme tilbake til Guds ord, til det alt liv
springer ut fra. Det er å være i samfunn med Faderen og med hans Sønn,
Jesus Kristus.
- Hvordan skal vi holde oss våkne i den siste tid?
- Vi må holde oss til Herrens eget ord. Den som holder seg til Guds ord
for å ta det til seg, for å følge det og innrette sitt liv etter det,
blir holdt våken av Guds hellige ånd. Vi greier ikke å holde oss våkne
selv, men Herren makter og holde oss våkne.
Øivind Andersen legger til at vi må søke de helliges samfunn, der to eller tre er samlet til bønn og til gjensidig fortrolig samtale om åndelege spørsmål. Han peker også på betydningen av å bruke Herrens nattverd. Desse tingene er hjelp til å holde oss våkne i en forvirrende tid.
(Traktat udgivet af Kilden Forlag, Norge - Shafan 06-03-10)