Hvilken vei skal vi gå for å få et sant forhold til Skriften? Vi må gå den vei som all tro må gå - omvendelsen til Gud. «Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud» (Jer 31,18). 

Når jeg som bibelfortolker ser min synd - i forhold til Den Hellige Gud - da kan jeg ikke sette min fornuft over Bibelen, men da må jeg bøye meg i støvet for Ordet fra Guds munn (Jes 66,2). 
Jeg må bli omvendt til Gud - også i min teologi og bibelfortolkning! Det er bare da jeg kan få innsikt til å forstå Skriften på et åndelig plan - til å lese Skriften i lys av Kristi person og verk, Her gjelder i sannhet løftet om at «et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gift ham fra himmelen» (Joh 3,27). 

Herren har lovet å beskytte den persons erkjennelse som bøy­er seg for Ordet: «Herren verner de enfoldige. Jeg var elendig, og han frelste meg» (Sal 116,6).
Vi bør derfor arbeide intenst med å finne en METODE, som svarer til Bibelens egenart som GUDS INNÅNDEDE ORD. 
Det er denne «metoden» som Den Hellige Ånd, Jesus, apostlene og Stefanus benytter ved utleggelsen av Det gamle testamente. 

Ved å studere apostelen Peters tale pinsedag (Apg 2,14-36) og Stefanus' tale (Apg 7,2-53), ser vi klare eksempler på hvordan Det gamle testamente skal forstås og utlegges i lys av Kristi stedfortredende korsdød og hans legemlige oppstandelse fra de døde. 
Det samme ser vi i Jesu utleggelse: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg. Men dere vil ikke komme til meg for å få liv» (Joh 5,39-40). 

Jesus sier her faktisk at det å gå til Det gamle testamente for å få liv og det å vende seg til Jesus for å få liv, er ett og det samme! 
Tilsvarende ser vi i Joh 5,46-47: «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om» (v. 46). Med andre ord: Å tro på Moses' skrifter er ensbetydende med å tro på Jesus. Men Jesus går enda lenger: «Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvorledes kan dere da tro mine ord?» (v. 47). 

Troen på Jesus blir en umulighet om jeg ikke kan tro på Moses' skrifter. Med andre ord: Jeg kan ikke tro på Jesus - uten å holde fast på Guds Ord i Det gamle testamente. Hvis jeg opp­gir troen på Mosebøkene eller andre skrifter i Det gamle testamente, kan jeg like godt legge all tro på Jesus til sides!
Dette forhold ser vi også klart i Paulus' forsvarstale overfor kong Agrippa: «Så har jeg da fått hjelp av Gud og står til denne dag og vitner både for liten og stor, og jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje, at Messias skul­le lide, og at han som den første av de dødes  oppstandelse skulle forkynne lys for folket og for hedningene» (Apg 26,22-23). 

Det som fremheves her er vesentlig når det gjelder forståelsen av Det gamle testamente - i lys av Det nye testamente. Det Paulus vil ha frem er dette: ALT hva jeg har forkynt går ikke ut over det som profetene og Moses har sagt skulle skje. Hvilken mektig NØKKEL får vi ikke her til å tolke Det gamle testamente. Jeg kan ikke si et ord om Kristus eller lære noe om Kristus ­uten at det finnes i Det gamle testamente. 
Det var dette som skjedde med Jesu disipler: «Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene» (Luk 24,45). Nå gikk det opp et herlig lys for dem. Plutselig forstod de alt. De fikk nå se hele Jesu liv, død og oppstandelse - i Guds Ords lys - fordi Jesus opplot Skriftene for dem. Dermed fikk de se den egentlige betydning av Det gamle testamente. 

Den Hellige Ånd må forklare for meg hva som står skrevet. Vi trenger særlig Åndens opplysning til å forstå Det gamle testa­mente. Derfor må det daglig bli en bønn i mitt hjerte: «Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!» (Sal 119,18). 
Bibelen er altså ikke blitt til ut fra historiske forutsetninger, men ut fra den forutsetning at GUD HAR TALT - i historien! Den er skrevet ut fra Guds visdom - ved Den Hellige Ånd. Det er JESUS KRISTUS som egenlig er Bibelens forfatter og opphavsmann. Derfor må hele Skriften leses og forstås i lys av HAM. Derfor kan de hellige Skrifter «gjøre deg vis til frelse ved troen på Jesus Kristus»(2.Tim.3,15)

Hvorfor har vi slik en troens forvirring i dag? Hvorfor be­finner vi oss i en åndelig og moralsk krise? Ja, hvorfor taler vi med så liten autoritet?
Jeg tror at svarene på disse spørsmål kan føres tilbake til ett grunnleggende forhold: Skriften får ikke lenger tale som Guds Ord og virke som Guds Ord (sml. l Pet 4,11 f.).

Skriften kan bli «tildekket» gjennom en falsk teologi og moderne fortolkning (sml. 2 Kor 3,14-18). 
En «tildekning» av Skriften kan vi også oppleve på en falsk måte gjennom de mange «svermerbevegelser». Her prøver man å finne den åndelige glede og de indre følelser på «luftig» vis ­fordi man ikke har personlig kjennskap til Kristus og hans vel­gjerninger gjennom erfaringer i Skriften.

Men når jeg møter Gud - ansikt til ansikt i Ordet - møter jeg både Guds forbannelse og Guds velsignelse. Jeg møter lovens Gud og kommer i syndenød (Joh 16,8). Men jeg møter i Skriften også evangeliets Gud - i Kristus - den Gud som tar bort mine synder, så jeg blir lettet, frigjort og glad (Jes 43,24-25). 

Det blir en vesensforskjell på den tro som blir til ved å møte den levende Gud gjennom Den Hellige Skrift (Heb 4,12-13) ­og den Gud en blir kjent med i den vitenskapelige fortolkning. I det første tilfellet blir en «lært av Gud» (Joh 6,45), - i det annet tilfellet kan det bli en form for «intellektualisme». 

Det står om Jesus at han «lærte dem som en som hadde myn­dighet, og ikke som deres skriftlærde» (Matt 7,29).

(Uddrag fra kapitel (Fortolkning af Skriften) i "Bibelskolen i åndskamp" af Dag Risdal - Stiftelsen "På Bibelens Grunn" 1996 - Shafan 09-04-11)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline