Gjøre Gud regnskap for seg se v (14,1-12)

Her omtales ulike syn pà mat og drikke og hvordan en skal forholde seg til ulike dager. En troende jøde, for eksempel, vil uten tvil se annerledes pá mange ting enn en troende hedning (sml. kjøttmat, sabbaten etc.). Vi kan ogsa tenke på en nyomvendt i forhold til en som har vært troende lenge. Hvordan skal jeg tenke i slike spørsmål som her er omtalt? For det første skal jeg ikke sette meg til dommer over troende søsken i slike spørsmål. For det andre skal jeg huske på at hver troende er Guds tjener. Han eller hun står for Gud. Det var Gud som begynte den gode gjerning hos oss. Enhver av oss skal stå eller falle for Herren. For det tredje skal vi ikke glemme at det er Jesus som er Herren. Vi hører ham til og gjør alt for ham. Han døde og sto opp for oss. Det er ham vi skal stilles fram for en dag. Det gjelder også alle dem som ikke har latt seg overbevise om frelsen. En dag skal de bøye kne for Herren.

Du skal få hvile i det du er overbevist om ut fra Guds Ord. Du ønsker å leve for Jesus. La oss si du er en kristen jøde. Du holder fremdeles fast på sabbaten og du er bundet av bud som gjelder mat og drikke. Likevel har du ikke rett til å dømme en troende fra hedningefolkene, han som holder fast på den første dag i uken som sin helligdag, for pà den dag sto Jesus opp. Du har ikke rett til å dømme den som spiser alt, mens du ikke kan gjøre det. Dere begge står for Herren. Den som akter på dagen gjør det for Herren. Den som lar være å spise gjør det for Herren og takker Gud. Enhver av oss står for Herren og skal gjøre regnskap for ham.

Guds rike består i rettferdighet (14,13-15-6)

Les vers 17 og 18 og du ser at Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd. For den som i dette tjener Kristus, er til behag for Gud og står sin prøve for mennesker.

Av og til kan vi bli så opptatt av mange ytre ting, at selve hovedsaken blir borte for oss. Ordet vil her rette vårt blikk bort fra bud og regler som en kan se ulikt på, og til å se på det vi har i Jesus, rettferdigheten fra Gud, fred med Gud, og glede i Den Hellige Ånd. Den som tjener Kristus i dette, står det, han er til behag for Gud. Slik blir det en rett orden i vårt gudsforhold.

Jeg kunne så lett føre en bror bort fra Jesus ved hårdt og uforsonlig syn på mat, helligdager etc. Men min egen tro må ikke få lov til å bli en plage for min brors samvittighet i slike spørsmål. Du har en sterk overbevisning selv, men ta deg i vare slik at du ikke dømmer din bror urettferdig.

Jesus er selv det store eksempel for oss i denne sak (se kap. 15 flg.). Han levde ikke seg selv til behag, men han levde for oss. La oss merke oss dette budskapet i Skriften. Her får vi den veiledning vi trenger, tålmodighet og trøst. Og det ordet Skriften taler er det ord Gud taler til oss (v. 4 flg.).

Evangeliet for jøder og hedninger (15,7-33)

Jødekristne og hedningekristne skal ta seg av hverandre. Det er et ord rett inn i vår egen tid. For Kristus tok seg av oss alle, både jøder og hedninger. Han er frelseren for oss alle. Løftene i Det gamle testamente sikter inn på et folk og en frelser i dette folket, Israel. Jødefolket skulle først høre evangeliet. Vi kan lese i Apostelgjerningene og se hvordan jødene forkastet evangeliet. Da vendte misjonærene seg til hedningefolkene. Dette kallet skildres på gripende måte i Rom 15. Paulus, apostelen, hadde fått en særlig nåde fra Gud til å tale Guds Ord for hedningene. Han kaller seg selv «Jesu Kristi offerprest for hedningene». Han taler om sin hellige tjeneste med Guds evangelium. Han taler om å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft (v. 19). På samme tid hadde Paulus nød for sine egne.

Evangeliet skal forkynnes der det ikke før er forkynt. Dette var bestemmende for Paulus som apostel og misjonær: «De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå» (v. 21). La oss merke oss dette. Ennå er det millioner som ikke har hørt. Hvem skal sende Ordet om Jesus til dem?

En misjonær kan oppleve stengte dører. Tenk på Nord-Afrika og Lille-Asia i dag, der det var slikt et rikt kristenliv. Sporene skremmer. Hva var det som skjedde? I dag merker vi at Nord-Europa i stadig større grad forkaster Bibelens evangelium. Vil Herren ta lysestaken fra oss? Tar han det apostoliske budskap vekk fra vårt land? Apostelen var overbevist om at han skulle dra videre, videre til Spania, med evangeliet. Og han ville ha hjelp fra de troende i Rom til denne tjeneste.

I Guds rike skal det være en sendeforsamling og utsendinger. «Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud», sier apostelen (v. 30). Se på fortsettelsen. Pà den ene side må de be om at han blir befridd fra de vantro i Judea, når han nå skal dit. Pâ den andre side skal de be om at han må bli godt mottatt av de troende, de hellige i Jerusalem. Dette er en viktig bønn for oss alle.

Avslutning (kap. 16)

Her nevner apostelen mange medarbeidere, både menn og kvinner, som har vært til stor velsignelse i Guds rikes arbed. Han formaner videre til «å holde øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem» (v. 17). Det er noen som med «fagre og smigrende ord dårer hjertene til de godtroende». I slutten av brevet kommer apostelen tilbake med en understreking av evangeliet og forkynnelsen av Kristus. Ved profetiske skrifter er Guds frelsesåpenbaring kunngort for alle folk, for at troens lydighet skal virkes (sml. 1,5).

Norvald Yri  - Bibelsk Tro nr 3 1994 - Shafan 05-07-23)