Ef 1,4: «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.»

Det er en dyp indre sammenheng mellom utvelgelsen på dette sted og velsignelsen i Kristus som vi behandlet i forrige artikkel. Utvelgelsen i Kristus er knyttet til velsignelsen i Kristus. Guds evige hensikt er å gi oss del i de himmelske frelsesgodene. Utvelgelsen i Kristus er det første av disse frelsesgodene apostelen løfter fram som har til hensikt å velsigne Guds folk.

Velsignelsen i Kristus er ikke salige følelser. Det er godt å ha gode følelser og Gud unner oss det. Men velsignelsen i Kristus er mye dypere og kraitigere kost enn som så. Velsignelsen i Kristus er håndgripelige frelsesgoder.

Utvalgt for å bli velsignet

Velsignelsen i Kristus gir seg utslag i utvelgelsen. I den gamle oversettelsen kommer det tydligere fram. Der sto det: Likesom han utvalgte oss i Kristus... Det er en fullstendig harmoni mellom velsignelsen og utvelgelsen i Kristus. Det er ikke noe motsetningsforhold som en av og til kan ha følelsen av.

Jesu Kristi Far er utvelgeren. For i ham har han utvalgt oss!

Det går tydelig fram at det er Gud, Jesu Kristi Far, som er utvelgeren. Det er han som har tatt initiativet. I denne utvelgelse, som i alt han gjør, er han suveren. Han trenger ikke å stilles til ansvar for sine valg. Han er høyt hevet over mennesker på alle plan når det gjelder dette. Det er han som talte og det skjedde. Han bød og det stod der. Etter sin vilje og sitt råd gjorde han alle ting vel. «Alt har Gud gjort skjønt i sin tid» (Pred 3,11).

Petter Dass understreker klart Guds suverenitet: Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde. Om slekter svimler - blant sljernestimler. I høye himler. Utallig vrimler Guds grøde.

Vi har ingen rett eller makt eller myndighet til å kreve noe av Gud. Vår forstand, imdsikt og oversikt er så liten og vår styrke er for intet å regne. Derfor skal vi vokte oss vel for å prøve à frata Gud retten til å handle slik som han vil og bestemmer ut fra sin viljes råd.

Utvelgelsen skjedde i evighet

Denne utvelgelsen er hevet ut over tiden. «Før verdens grunnvoll ble lagt», heter det her. Før tiden var - før denne verden trådde fram - før noe menneske var skapt, - så skjedde denne utvelgelsen i Gud. Det forteller oss at det ikke var noe hos deg eller meg som han måtte ta hensyn til. Vi kan ikke medvirke verken med våre gode eller dårlige sider. Han tok ikke hensyn verken til din styrke eller din svakhet. Vår fortjeneste er utelukket når det gjelder denne utvelgelsen.

Hva var motivet for utvelgelsen?

Her rører vi ved en av de dypeste hemmeligheter i Guds råd, men han har gitt oss et glimt inn i den. Utvelgelsen er knyttet til Guds kjærlighet. «I kjærlighet» som vi har i vers 5, står i de fleste sammenhenger i vers 4. Det skal nok kaste lys både over dette vers (4) og det neste.

Det var Gud Faders evige kjærlighet til Sønnen som fikk dette mektige utslag og har fått sa vidtrekkende konsekvenser. Jesus begrunner sitt sterke bønnebegjær med denne sannhet i sin yppersteprestelige bønn.
Fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt (Joh 17,27).

Hvem er utvalgt?

Dette er et spørsmål som har opptatt mange og skarpe iakttagere. Derfor er det underlig å legge merke til at dette tekstavsnittet overhode ikke er interessert i det spørsmålet. Det taler enkelt om oss. Og hvem er oss? Går vi til adressen så er den klar. Det er de som tror på Jesus Kristus. Ordet her vil ikke skape tvil eller sette spørsmål ved utvelgelsen, men fortelle om de frelsesgoder vi har i utvelgelsen.

Hvordan Gud utvelger

Bibelen forteller oss om forskjellige utvelgelser. Det er utvelgelsen av bestemte personer til særskilte oppgaver. Abraham (1 Mos 18,9). David (1 Kong 8,16). Det er utvelgelsen av et folk til å være bærer av Guds åpenbaringer. Israels folk (5 Mos 14,2). Levittenes prestetjeneste (5 Mos 21,5). Spesielle steder ble utvalgt til å ivareta viktige funksjoner. Jerusalem (2 Kong 21,7). Særskilte offer ble utvalgt til a fylle sin plass i gudstjenesten i helligdommen (5 Mos 12,11).

Det som går igjen er at når Gud utvelger er det en nådens utvelgelse. Det går ikke på fortjeneste, men på Guds barmhjertighet og nåde. Israels folk skulle ikke tro at de hadde noe fortrinn framfor andre folk, når de ble utvalgt.
Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folk (5 Mos 7,7).

Det samme påpeker Paulus i sin undervisning til de første kristne. De skulle være klar over at de hadde bare Guds nåde å rose seg av.
Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for â gjøre de vise til skamme (1 Kor 1,26-27).

Å få del i utvelgelsen blir en vidunderlig nåde og en ufattelig rikdom.

Mange kjenner historien om den kvinnelige frelsesoffiseren som stod på jernbanestasjonen i full uniform. Noen ungdommer hadde stor moro av å drive ap med henne.
- Er det slik at du er Jesu brud? - Ja, jeg er glad jeg får tro det. - Da må jeg sannelig si at han ikke har rare smaken. - Det kan så være det, men det var han som valgte.
Og inn for dette å bli utvalgt i Kristus står en inn for underet: Det var han som valgte.

I dagligtale taler vi også om den utvalgte. Det kan være forloveden eller ektefellen. Av og til hender det at utenforstående ikke forstår denne forbindelsen og sier: Kan du begripe hva han ser i henne eller motsatt. De virker så forskjellige.

Men saken er den at de ser noe som andre ikke ser. Og når Gud utvalgte - hva så han for noe? Så han noe elskelig, noe fint, noe godt? Jeg er redd han ikke ville finne noe om han lette med lys og lykte. Men hva så han i oss da han valgte?

Jeg tror ikke at vi kan si det på noen annen måte enn at han så sin egen Sønn i oss!

Hva dreier utvelgelse seg om?

Mange tenker med en gang de hører tale om utvelgelsen på hvem som blir frelst og hvem som ikke blir frelst. Det er viktig å komme til klarhet i det spørsmålet, men det er ikke dette spørsmålet som blir tatt opp i dette bibelord.

Hva var utvelgelsens hensikt? Dette ordet gir svaret:
...for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans ansikt.

Det blir innledet med hensiktskonjunksjonen 'for at'. Målet med denne utvelgelsen var å sette Guds barn i denne stillingen: Hellige og ulastelige for hans ansikt. Med andre ord bestemte han hvordan vi skulle se ut.

Min kone er som oftest mye mer opptatt av hvordan jeg ser ut enn jeg selv. Slik er det kanskje med flere enn meg. Det hender hun ser på meg og utbryter: Nei, slik kan du ikke gå! Og så må jeg tilbake til klesskapet og finne noe annet å ha på meg. Selvfølgelig etter først å ha fatt antydninger fra henne om hva jeg bør ha på meg. Hun har valgt meg som sin ektemann og våker over hvordan jeg ser ut. For det får også betydning for henne.

Hellig - ordet gir uttrykk for to akter. For det første er det en utskillelse fra det syndige og vanhellige. Og for det andre gir det til kjenne en innvielse til Gud. Et fulltonende ja til Gud.

Ulastelig - vil si at det er en stilling hvor det ikke er noe en kan lastes for. Ingen grunn til anklage. Ingen grunn til fordømmelse. Ingen ting som kan dra ned ens aktelse.

Hvorfor skulle Guds barn se slik ut?

Var det noen grunn til at det ble slik?

Gud Fader så på sin kjære Sønn og så den stilling han hadde, hvordan han tok seg ut. Og fra det bilde han da så, utvalgte han Guds barn til det samme.
For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til â bli likedannet med hans Sønns bilde for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre (Rom 8,29).

Dette bilde kom fram ved menneskets skapelse. Det Gud skapte var såre godt og mennesket var ham til glede. Gudsbildet ble preget inn i de første mennesker. Guds tanke og mål med slekten var at den skulle være hellig og ulastelig for hans ansikt. Gud hadde samfunn med mennesket. Men ved syndefallet gikk denne gudlikheten tapt.

Gjennom sitt Ord har Gud åpenbart at han er hellig og ulastelig. Den som skal komme i samfunn med ham må være slik som ham. Det er hans ufravikelige betingelse. Guds krav stenger veien for oss. Intet menneske kan nå denne standard for sitt liv. Alt er dømt til å mislykkes.

Men her er det utvelgelsen kommer oss til hjelp.
Gud visste om vår skrøpelighet. Han kommer i hu at vi er støv. I utvelgelsen gir han oss del i den himmelske velsignelse: Utvelgelsen til å være hellige og ulastelige for hans âsyn.

Noen kristne tenker at denne hellige og ulastelige stilling må jeg tilegne meg. De tenker seg at Gud griper inn og velsigner deres liv på en merkbar måte. Syndens rot rykkes bort. Det urene forsvirmer. Ånden helliges og de trer fram som mennesker som i alle deler har gjennomgått en forvandling. De taler om seg selv som syndfrie, eller langt pâ vei i hvert fall. Slike retninger har oppstått mange ganger i kirkens historie.

En forkynner sa det slik: Når du møter disse «syndfrie» menneskene, ikke diskuter med dem. Spør heller eventuelle koner og barn, naboer og arbeidskamerater. De har som regel bedre greie på det.

De fleste av oss kjenner på hvordan vi kommer til kort overfor våre nærmeste. I ordet her står det da heller ikke at vi er plassert som hellige og ulastelige framfor foreldre, kone og barn. Selv om trangen til det også er stor.

Guds barn vil ofte kjenne på at det står mye igjen når det gjelder å tilegne seg denne hellighet og ulastelighet. Men det er et håp som lyser mot en. Det er en stilling som jeg får ta imot i tro, en plass som er tilregnet meg for Jesu skyld. Det er noe jeg får godskrevet av ham som jeg ikke har gjort meg fortjent til, men som jeg får av nåde.

Denne stillingen er ikke slik at jeg kan vise den fram for mennesker og dermed demonstrere hva jeg har fått del i. Det er fram for Guds ansikt jeg kan eie denne bevissthet, og dermed få glede meg i hva Kristus har gitt meg overfor Gud.

I ham

Både utvelgelsen og den tilregna stillingen som den innebærer, har et Guds barn i Jesus. I ham forteller om alt. Han er årsaken til dette herlige fielsesgode. Det var hans stilling vi har fått del i. Han har tatt på seg alle omkostningene for at denne herlige stillingen kan ble en realitet. Og han skal sørge for at denne plan får sin fullendelse i herlighet.
...slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelíg (Ef 5,27).

Det er dette som får Erik Pontoppidan til â si: «Gud ser oss i Kristus som om vi aldri hadde syndet.»

Så går ikke utvelgelsen på hvem som skal bli frelst, men hva de som tror på Kristus skal få del i. Derfor hører utvelgelsen til frelsesgodene og den velsignelse vi har fått del i i Kristus. (Forts. i neste nr.)

(Bibelstudieserie  Efeserbrevet II -  Kjell Dahlene - Bibelsk Tro nr 6 1994 - Shafan 16-09-23)