«Derfor er den forkynnelsen som alltid har kontakt
med
evigheten, alltid tidsaktuelt. Men den forkynnelse som ikke har kontakt
med evigheten, er aldri aktuell». (Carl Fr. Wisløff).
Ved å stå i et levende og organisk samfunn med
Jesus vil man komme til å bære frukt. Likevel blir det ikke min oppgave
å streve med å få fram frukt, men å bære den frukten som kommer som
følge av en åndelig livslov.
En stor del av tidens forkynnelse består nok
dessverre av en sammenblanding av lov og evangelium. En konsekvens av
dette er at syndere hindres i å få se stedfortrederen, og uten
stedfortrederen blir en ikke løst ved evangeliet.
Den falske åndeligheten derimot, viser deg bort fra
Jesus og Ordet om Ham og det fullbrakte verk, og viser deg til noe mer
du må oppleve, gjøre, erfare, bli osv.
All sann åndelig fornyelse må føre folk til Sinai –
slik
at loven fører til sann syndserkjennelse – og til Golgata – slik at
hjertet får sette sin lit til Kristi fullbrakte verk alene.
Hvor er budskapet om Lammet blitt av i dag? Dersom
synderen ikke blir avslørt og møter den hellige Gud som hater all synd,
får han aldri behov for frelse.
Det finnes mange forsamlinger som virker livaktige
i det
ytre, men som likevel er åndsfattige, ja, døde, siden Jesus med sine
sårmerkede hender står utenfor.
«Når dette begynner å skje, da rett dere opp og
løft
hodet! For deres forløsning stunder til!» Med disse ord har vi framtid
og håp som et frelst Guds barn.
I dag sies det stadig at vi må være tolerante og
ikke si noe - for
fredens skyld. Men Herren pålegger alle troende å ta stilling til og
vurdere all forkynnelse, om den er i samsvar med Skriften, med det som
ble åpenbart for apostlene og profetene.
I
de sidste dage skal der
være liden eller slet ingen sans og forståelse for nødvendigheden af at
våge og være ædru og ikke uden videre tro enhver ånd, men prøve
ånderne, om de er fra Gud
Denne forkynnelsens dårskap må ikke på noen måte
dempes
eller gjøres mindre anstøtelig for det naturlige menneske. Ordet om
korset må forkynnes. Ordet om korset er Guds visdom.
Den Hellige Ånd er gitt for at han skal bringe
skatten,
Herren Kristus, inn i mitt hjerte, at mitt hjerte må være seg ham
bevisst og derfor være fullt av trøst.
For dersom nye former er en betingelse for åndelig
fornyelse, kan en aldri slå seg til ro med én forandring. For den vil
nødvendigvis bli en fast form etter en tid, og må igjen brytes opp.
De uttalelser som vi kan høre en del åndelige
ledere
komme med i våre dager, at en ikke må tale så mye om synd, er ikke noe
annet enn en radikal forvrenging av hva Bibelen sier.
”For ennå er det bare en ganske liten stund igjen,
så kommer han
som komme skal, og han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro skal
leve.” Hebr.10.37-38a
Det er blitt sagt at bønn er kristenlivets
åndedrett. Den
som ikke ber til Gud, lever heller ikke med Gud. Det er en umulighet.
Det er like sikkert som du puster. Slutter du å puster, så dør du.
Derfor er kristenlivet et liv i bønn.
Vi skal ikke tro enhver ånd. Vi skal lukke våre
ører for falsk forkynnelse. Ja, vi skal protestere mot all lærdom som
motsier Guds ord i Bibelen (Ef 5,6; Kol 2,4).
Sant kristenliv består av både å høre og å gjøre.
Men vi
vankelmodige mennesker har lett for å holde oss bare til det ene av
disse – med katastrofale følger for vårt åndelige liv.
Formaningen skal peke på ham og drive til ham, han
som sier: «Kom til
meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere
hvile», men som også føyer til: «Ta mitt åk på dere og lær av meg!»
Vi må ikke glemme at vi skal frelses fra Guds vrede
og evige dom, og det blir vi ikke ved overflatiske sanger, opplevelser
av forskjellig art og en forkynnelse som tiltaler våre følelser. Det er
alene korsets ord som er Guds kraft.
Frykter du Gud, vil det
dominere over det andre som er ditt problem. Når det viktigste i ditt
liv ikke blir hvordan du skal bli frelst fra vreden, da forskyves
tyngdepunktet fra der det skal ligge.
Derfor skal vi be med frimodighet! Visst kan vi
komme til å vente
på Guds svar, men det kommer når hans time er inne! Det holder troen
fast ved, for det har Gud sagt!
Vi har et stort virkemiddel som vi skal bruke og
det er Guds Ord.
Ordet har den sterkeste virkekraft fordi Gud selv ved sin Ånd taler og
overbeviser et menneske om synd, dom og frelse gjennom dette Ordet.
En stor fare blant bekjennende kristne er at
hjertet blir helt
opptatt av jorden og verden. Bekjennelsen til Bibelen er der fremdeles.
Andaktslivet er kanskje også i orden, men de materielle omsorgene kan
ha dradd hjertet bort fra Kristus.
Denne gjenløser som du leser så store ting om i
Bibelen. Han lever.
Du vet at han lever. Det er sagt av ham som ikke kan lyve. Han har
heller ikke forandret seg. Fortsatt elsker han deg mer enn sitt eget
liv. Også i dag ville han dødd på korset for deg, om det hadde vært
nødvendig.
Derfor skal vi også være klar over at når Jesus
fører og
leder oss, så vil det alltid være i hans råd å føre oss slik at han lar
oss oppleve storm på veien.
Det var Bileams lære som til slutt førte Israel inn
under
Guds dom. Dette er kompromissets farlige vei: En ønsker å stå på god
fot med verden, men samtidig høre Gud til. Den veien fører til evig død
og fortapelse.
Den hellige skrift er Guds inspirerte og
autoritative ord (og dermed ufeilbarlig), gitt til oss mennesker for å
gjøre oss ”vis til frelse”, til veiledning, tukt, trøst og evig liv.
For en bibeltro kristen er det ingen
overraskelse
at Israel og jødene blir behandlet på en annen måte enn andre folk.
Jødene og Israel er Guds utvalgte folk.
- Å tro på Jesus, det er det samme som å ta sin
tilflukt
til ham. Det er å gå til Jesus med sine synder og nederlag. Det er å
stole på ham og ”legge av alt som tynger og synden som henger så fast
ved oss”, Heb 12,1.
Den som har fått sitt sinn, sin samvittighet og
hjerte
lettet ved Evangeliets ord, har også fått et ydmykt sinn som frykter
for å gjøre Gud imot. Av dette følger også den ånd som bekjenner seg
som "fremmed og utlending på jorden "
Det viktigste kjennemerket på den sanne læren er at
den i samsvar med Guds ord og at den har budskapet om Jesus Kristus og
frelsen i ham som sitt sentrum
Det er menneskers frelse det gjelder. I bunn og
grunn handler det om spørsmålet om vi får møte Herren i forsoningens
evangelium til omvendelse og fornyelse, eller om vi blir stående ute i
forgården.
Gud vil at hver tanke og hvert råd i vårt hode,
skal være styrt av hans
ord, preget av ham. Han vil at hans navn og merke skal skrives inn i
oss, prege oss og merke oss, for seg og sitt rike. Det er du og jeg
skapt til, det er menneskets sanne adelsmerke.
Så er det mange som sier: Man kan ikke ta det så
nøye.
Det sa de falske profetene også, og du kan lese for eksempel hos
profeten Amos hva Herren sier om dem som ikke tok det nøye med det
sjette bud.
Vor Frelser han tok våre synder på seg, utslettet
så mildelig brøden. Han fører oss alle på himmelens vei og løser vår
sjel ifra døden. Det ville vår Herre oss unne.
Begge forfattere avslutter sine sanger med
budskapet om ”soloppgang fra det høye”,
”en livssol som ei har sin like” og ”som sol over sinn til syndere
inn”.
Dette er grunnen til en gledelig og god jul.
Men en ramme skal aldri flytte vår oppmerksomhet
over på seg selv ‑
bort fra selve bildet, for rammens funksjon er jo nettopp å fremheve
bildet og kaste glans over mesterverket.
Er jeg omvendt? Har jeg funnet Jesus, eller rettere
sagt: Har den
Hellige Ånd åpenbart Jesus for min sjel? Har jeg fått ta imot syndenes
forlatelse, liv og salighet i Jesu Kristi blod, som renser fra all
synd?
Jesus Kristus er den samme til evig tid. Han har
sagt at han vil
være med sine til verdens ende (Matt.28,20 ). Da vil han komme igjen å
hente sine utvalgte.
Sannheten er en person, Jesus Kristus og sannheten
er et ord, Guds Ord i Bibelen. Det at Jesus Kristus er sannheten, betyr
at alt det Han er og har forkynt i verden, er fullt ut troverdig og
sant.
Jesus advarer oss som lever i dag om å våke slik at
det
ikke skal gå med oss slik som det gikk med de uforstandige jomfruene
som kom til en stengt dør.
BIBELSK
TRO'S
ARTIKELOVERSIGT
En undermappe på Shafan med artikelsiden fra www.bibelsk-tro.no
indeholdende nogle af de artikler,
som for tiden ikke er
tilgængelige på www.bibelsk-tro.no - og derfor midlertidigt
- efter aftale med Olav H. Kydland -
er at finde på denne
undermappe til www.shafan.dk
Bibelsk Tro 2002 nr.1-6, 2003 nr.1-6, og 2004 nr.1-6
(Det har ikke været muligt at finde alle artikler)
