Foran en stengt dør?
I evangeliet etter Matteus har vi lignelsen om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruene (Mat 25,1-13). I Bibelen finner vi ofte tre grupper eller kategorier av mennesker. Det er de gjenfødte kristne, de navnekristne og den tredje gruppe består av de vantro. De sistnevnte er verdens mennesker som ikke har sans for den åndelige dimensjon, men er opptatt av hva denne verden kan gi av rikdom, kultur og fornøyelser. Denne gruppen er i det hele tatt ikke nevnt i denne lignelsen. Den er ikke opptatt av Gud og åndelige spørsmål og bryr seg ikke om Jesu Kristi komme.

Før Jesus kommer igjen

Lignelsen er et bilde på hva som vil skje i den siste antikristelige tid før Jesus kommer igjen.
    Vi hører ikke noe om bruden i denne lignelse, men brudejomfruene er et bilde på den kristne forsamling. Fokuset er på de kristne som samles i bedehus og kirker. De hører med til den bekjennende menighet som tror og mener at de er på vei mot løftets land, himmelen.
    I det ytre var disse ti jomfruene nokså like. Ingen kunne si ved å se på dem, hvem som var kloke og hvem som var uforstandige. I det ytre hørte de alle til den bekjennende menighet på jord og hadde nok måtte forsake, mer og mindre, forskjellige ting fordi de var annerledes enn verdens mennesker. Alle hadde tatt med seg lamper da de skulle møte brudgommen, men de kloke hadde også tatt med seg olje i kanner.
    Da det drog ut før brudgommen kom, sovnet alle sammen. Forventningen om Herrens komme var til stede. Men da tida gikk, dag etter dag, uten store variasjoner og høydepunkt, med daglige bekymringer og travelhet, og med latterliggjøring og hån fra verdens barn, sovnet de alle sammen. Guds ord sier at tida skal være som i Noahs dager: ”For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer”(Mat 24,38-39).

Et rop

Men så lød det et rop midt på natta da de sov tyngst. Det var brudgommen som kom, og de ble oppfordret til å gå ham i møte. Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand for å møte brudgommen. Men de uforstandige sine lamper sloknet. De ba om å få olje fra de kloke jomfruene, men de kloke sa at det ikke ville være nok til seg selv og dem. Derfor oppfordret de kloke dem til å gå og kjøpe hos dem som selger olje.
    Mens de uforstandige var borte for å kjøpe olje, kom brudgommen. De som var rede gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
    Ikke lenge etterpå kom de fem uforstandige jomfruene og ba om at Herren måtte åpne for dem, men brudgommen svarte at han ikke kjente dem. Derfor ble de stående utenfor en stengt dør. De kom for sent. Nådetida var slutt. De trodde de var på rett vei, men de hadde bedratt seg selv.

De manglet olje

Hva var det som var galt? De hadde glemt å ha nok olje med seg. Oljen kan være bilde på en sann tro eller på Den Hellige Ånd. Eller sagt på en annen måte: oljen er et bilde på oppriktig og sann tro på Jesus Kristus formidlet ved Den Hellige Ånd. De uforstandige var med andre ord ikke gjenfødte kristne. De hadde kanskje vært det en gang, men under livets gang hadde de vært så opptatt med verden og verdslige ting at de hadde glidd bort fra Jesus Kristus. ”Denne verdens gud”, verden (tidsånden) og deres eget kjød (menneskelige natur) hadde fristet og forført dem. De hadde forsømt bibellesning og bønn og falt fra uten å vite det. Derfor sto de framfor en lukket dør som ingen kunne åpne, og som aldri i evighet vil bli åpnet for dem.
    Andre hadde kanskje aldri vært gjenfødte kristne. De var bare sammen i flokken i kirke og bedehus. De så ut til å være blant dem som elsket Gud, og hadde vært svært aktiv i kirke eller bedehus, men i sitt indre var de mer opptatt med tingene i denne verden. Det kostet for mye å gi avkall på verdens gods og fornøyelser. Derfor ville de på en måte høre Gud til, men på den andre siden ville de også ha med seg mye av verdens goder. De trodde på Gud, men de ville være herrer over sitt eget liv. Derfor søkte de aldri råd i Guds ord om hvordan de skulle forholde seg i de forskjellige situasjoner og forhold. Følgelig hadde de ikke alltid vært så nøye med Guds bud. De hadde ikke erkjent som apostelen Johannes sier: ”For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge” (1 Joh 5,3). For en gjenfødt kristen er det viktig å frykte og elske Gud og holde hans bud og forordninger, men for et menneske som ikke er født på ny er det ikke så viktig å holde budene.

De kloke jomfruene

Det er oppmuntrende og trosstyrkende å lese om de fem kloke jomfruene. Det viktigste for dem var å høre Herren til. De hadde tatt imot Jesus Kristus som sin Frelser og Herre. Hans forsoning var nok for dem. Hans offer på Golgata kors var det viktigste. Derfor var deres kjæreste sang om Lammet som utgjød sitt blod for dem. Derfor takket de alltid Herren for frelsesverket og det nye livet. Deres innerste ønske var å leve i samsvar med hans bud og ord og derfor ba de som sangeren: ”Vis meg mine brister så jeg aldri mister nådens lekedom!”

De uforstandige

Men det er trist og smertefullt å lese om de fem uforstandige jomfruene. De hadde vært med i den kristne forsamling, hørt Guds ord og sunget lovsanger, men Frelseren hadde ikke fått kommet inn i hjertene deres. Herren kjente dem ikke. Jesus sier om sine: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd” (Joh 10,27-28). Noen av de uforstandige hadde hørt Guds ord, men ikke tatt imot frelsen i Jesus Kristus, andre hadde falt fra under tidens fristelser og bekymringer. Derfor var de ikke rede da brudgommen kom, og det gikk galt for dem. De hadde levd sammen med andre kristne under vekslende forhold og håpet på å nå fram til himmelen, men de møtte en stengt dør fordi Herren ikke kjente dem. Derfor må de dele lodd med gudsfornektere, agnostikere, humanister og andre som ikke tenker på eller bryr seg om dommens dag når alle skal gjøre regnskap for Gud. De vil bli stående utenfor under Guds vrede og dom til evig tid uten håp om frelse.

Jesu advarsel

Jesus advarer oss som lever i dag om å våke slik at det ikke skal gå med oss slik som det gikk med de uforstandige jomfruene som kom til en stengt dør. Vi oppfordres til å våke for vi vet ikke dag eller time når Jesus kommer igjen.
    Bibelen har flere eksempler på mennesker som begynte som kristne, men som falt fra. Apostelen Paulus advarer galaterne og sier: ”Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?”(Gal 3,3).
    Forfatteren av Hebreerbrevet skriver disse advarende ord: ”La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå” (Heb 4,1). Hvordan er det med meg og deg? Måtte vår bønn være som salmisten utrykker det: ”Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!” (Salme 139,23-24).
    La oss derfor våke og be - og holde oss til Guds hellige ord. For Guds ord står fast til evig tid: ”Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen” ( Salme 119,89; se også Salme 119,105).

«Tenk når himlens dør blir lukket, Tenk når nådens tid er endt, Når ei Sarons rose plukkes Mere skal av jordens slekt.

Da vil angerstårer rinne For den sommer du har spilt, Du vil aldri mere finne Rosen som deg lokker mildt.

Gjennom stadens port er adgang Kun for Jesu Kristi brud, Skue Jesus - hos ham være Evig kledd i bryllups skrud.»

---