Bibelsk sjelesorg Nød for sit folk - 9,1-5

Apostelen Paulus har nød for sitt eget folk, Israel. Det er så ufattelig at de som fikk paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene forkastet ham som alt pekte fram mot: Kristus.

Også du som leser disse linjer kan være i en lignende situasjon som Paulus. En stor sorg og en stadig anfektelse lever i ditt hjerte: At dine egne må bli frelst. Helt fra de var små har du forsøkt å fortelle barna om Jesus. Og så opplever du at de forkaster frelsen. Guds Ord i disse kapitler lærer oss at vi ikke skal miste troen på Guds løfter.

Løftene gjelder - 9,6-13

Slik Paulus må få hvile i Guds Ord, skal også du få stole på at Ordet holder: «Ikke så at Guds Ord skulle ha slått feil» (v. 6). Så godt å vite at det Herren har sagt, står fast. Angrep på Guds Ord fra kristelig hold er i ferd med å bli det normale. Ikke slik hos apostelen Paulus - eller í Guds Ord i det hele. Peter viser til Guds Ord som uforgjengelig sæd, som lever og blir (1 Pet 1,23).

Når det ikke lykkes slik vi har bedt om og så inderlig ønsker, kan det være lett å ty til en lettere vei. En kan begynne å trøste seg til at «de er jo med i arbeidet», «de går jo i kirken«, «de er jo ikke direkte motstandere»!

Men her må vi se hva Guds Ord sier: Det er løftets barn som regnes til ætten (v. 8). Det er Saras ætt - løftets ætt - som arver, de som er født av Ånden (Gal 4,21-31). Og arvingen er Kristus. Uten troen på Kristus er det ingen frelse. Slik er det for Abrahams etterkommere og slik er det for våre, vi som er av hedningeætt.

Alt av Guds miskunnhet - 9,14-21

Det beror på Gud, som viser miskunn (v. 16). La det stå fast. Kanskje er du i en dyp og uutholdelig nød over ufrelste i din familie og slekt. Alt synes så helt annerledes enn du tenkte og bad om. Ingenting stemmer med de løfter som du klynget deg til. Stadig anklager du deg selv for lite forbønn og omsorg for dine. Og sjelefienden legger stein til byrde.

Les vers 16 igjen: Så beror det altså ikke på den som vil eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.

Det er noe vi hele tiden må ha klart for oss: Gud selv er Gud! Han er pottemakeren, dvs. det er han som viser miskunn. Det er også han som forherder den han vil (v. 18).

Da bruser det opp i vårt sinn: Vil Gud forherde? Se på Farao i 2 Mosebok. Han forherdet seg overfor Guds vilje - og Gud måtte forherde ham, vise sin makt pà ham.

Miskunnhet over jøder og hedninger - 9,22-33

La det stå fast: Gud vil miskunnhet og frelse. Vi er alle «vredens kar» (9,22) i den betydning at vi av naturen er vredens barn (Ef 2,1 flg.). Ingen av oss fortjener noe annet enn den evige fortapelse og Guds vrede og dom over oss.

Men tenk: Gud miskunner seg over oss, både jøder og hedninger.

Hva var det som gjorde at jødene ikke fikk Guds rettferdighet, som de søkte? De søkte den ved sine egne gjerninger (v. 32). De søkte å grunne sin egen rettferdighet ved lovens ord (Rom 10,3 flg.). Jødene ble mange i tall, men bare den rest som ventet på Messias i tro på løftet ble frelst (v. 27, sml. Jes 10,22-23).

Hoseasboka skildrer hvordan Guds folk falt fra Herren og hans Ord i åndelig utroskap. Det var ingen forutsetning hos folket for at Gud skulle gripe inn. Men Gud grep likevel inn og gjorde et frelsende under ved sin miskunnhet og kjærlighet.

Du søkte ikke frelsen i Kristus. Det var han som søkte deg og frelste deg. Tenk på det når du er i anfektelse over dine som lever uten samfunn med Jesus. Du fant rettferdighet og frelse da Jesus fant deg. Rettferdigheten av tro ble din!

Kan ikke også dine bli frelst pä samme måte? La det være din bønn.

Rettferdigheten av tro - 10,1-10

Israelsfolket søkte rettferdighet ved sine egne lovgjerninger. De gav seg ikke inn under Guds rettferdighet ved tro på Jesus.

Er du som leser dette i en lignende situasjon? Holder du på som om Kristus ikke var kommet som din stedfortreder? I tider da synden blir stor og plagsom, kan det være lett å søke i seg selv etter noe som skal gi et skjul overfor Guds vrede over all synd. Eller du ser deg omkring for å finne noen som kan hjelpe. Kanskje kan du få en personlig åpenbaring direkte fra Gud som skal gi deg trøst? I dag hører vi mye om nettopp slike «store åpenbaringer» som noen påberoper seg. De vil fare opp i himmelen for å hente Kristus (10,6).

Da minner Herren deg om Ordet som er deg nær, i din muim og i ditt hjerte. Det er troens Ord, som forkynnes oss i Bibelen (v. 8).

Ta til deg dette ordet og la deg ikke anfekte og føre vill av de mange «spesialord» som moderne profeter roser seg av. Det er noen som forkynner sine egne «private drømmer» i stedet for å forkynne Ordet fra Guds munn i Skriften. Noen vil herske over sjelene ved sine egne syner og meninger. La deg ikke rokke: Ordet - Kristus - er deg nær.

Skal det da ikke noe mer til? Nei, bygger du på noe mer enn det Jesus har gjort etter Skriften, da mister du frelsen og går fortapt. Men er det da ikke alt for enkelt og lite åndelig å «bare» være frelst ved tro på Jesus?

Det er ikke «bare». I ham har du Guds fullkomne rettferdighet! Det vil si: Ved Jesus har du oppfyllelsen av Guds hellige lov. I ham har du forlik med Gud. I ham har du forlatelse for alle synder og du har fått Den Hellige Ånd med alt det innebærer for den troende.

Troen skal forkynnes - 10,11-21

Ingen får en frelsende tro uten å høre om Jesus (v. 17). Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen kommer ved Kristi Ord. Det er ikke så mange ukene siden at en reformatisk kirke i Skottland på sin generalforsamling fikk flertall for et forslag som sier at det finnes flere veier til frelse. Hva kan vi vente oss av vranglære i de kristne kirker i tiden som kommer? Dette er frukt av den moderne bibelkritikk og av dokumenter og møter i regi av Kirkenes Verdensråd som holder til i Geneve, Sveits. Slike tanker formidles også til den norske kristenhet gjennom m.a. Mellomkirkelig Råd i Oslo.

Men her må vi si klart fra, slik Guds Ord også gjør det i Rom 10. Det er bare en vei til frelse: «Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om?» (V. 14).

Ingen blir frelst ved å holde seg til en hedensk religion. Ingen blir frelst ved å være seriøs i sin religiøsitet. Det er helt nødvendig å høre evangeliet om Jesus Kristus for å bli frelst.

Dette gjelder Israel, og det gjelder hedningefolkene. Alle har den samme Herre som er rik nok for alle som påkaller ham (V. 12).

Frelsesbudskapet må forkynnes i by og bygd. Budskapet må sendes ut til mennesker som ikke har hørt det før. Det er Jesu befaling til oss (Matt 28). Herren vil at hans forsamling skal være en levende sendeforsamling - sende vitner ut til dem som ikke har hørt. Og han vil at Israel, hans eget folk, skal bli nidkjære for evangeliet om Jesus.

(Forts. neste nr.)

(Norvald Yri  - Bibelsk Tro nr 4 1993  - Shafan 01-05-23)