Om å bedømme ånder i forkynnelsen
Jeg kom over et gammelt nummer av tidsskriftet Budskabet (nr. l, 1982); og der leste jeg at det finnes svært meget av godtroenhet blant kristne mennesker idag. Man synes å ta imot alt nytt med glede; advarsler lytter man nødig til. – Dette er da visst så sant som det er sagt.

Hvis noe er karakteristisk for åndssituasjonen i kirkelige kretser i dag, så er det nettopp godtroenheten overfor nær sagt alle åndelige strømninger som ytrer seg i samtiden. Derimot er man ytterst uvillig til å høre på kritikk ut fra Bibelen og kirkens bekjennelse; slikt blir raskt satt på plass som ‘ortodoksisme’ og som ‘kjetterjakt’. Alt er godt – unntagen de som sier at ikke alt er godt.

Vår religiøse samtid kan derfor ikke komme til rette med Bibelens advarsler mot vranglære. Johannes sier: Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud (1 Joh 4,1). Paulus sier: Om noen forkynner et annet evangelium, han være forbannet (Gal 1,8f). Men hva skjer dersom en står frem og anvender denne tankegang på ett av vår tids ubibelske fenomener? En følelse av ubehag brer seg, og snart står en nymotens åndelig veileder frem med en advarsel mot ‘teologisk retthaveri’.

Vår tid liker ikke læretukt. Det vil si: Man kan saktens tolerere at det i allminnelighet blir talt om kirkens lære og hvor viktig den er. Men man må ikke anvende kirkens lære som kritisk målestokk. Man kan saktens ringe med bjellen, men man må ikke henge den på katten.

Denne moderne holdning har sin grunn og årsak i tidens vanlige tanker om religion og religiøsitet. Religion er en følelsessak; slik tenker man. Religion har til oppgave å gi våre hjerter fred. Hva skulle den ellers være godt for? Det viktigste er at kristen forkynnelse og sjelesorg kan tilfredsstille dette behov.

Men i Bibelen er det helt annerledes. Bibelens store budskap er at den levende Gud, himmelens og jordens skaper og herre, har talt til oss ved sine vitner, profeter og apostler – og først og fremst ved sin egen Sønn. Gud har gitt oss sine bud, og dermed latt oss få vite hvordan Han vil at vi skal leve. Og han har sendt sin Sønn til soning for våre synder – han har gitt sine vitner evangeliets ord som skal forkynnes til jordens ender. Gud har satt et endemål for denne verdens løp; vi venter derfor nye himler og en ny jord.

Mens altså orienteringspunktet i moderne religiøsitet er menneskets følte behov, så er det i Bibelen annerledes. Gud har gitt oss sine bud; til dem knytter han løfter for dem som holder dem, og trusler om straff for dem som bryter dem. Guds nåde for syndere har sin grunn i Sønnens frelsende strafflidelse og seierrike oppstandelse.

Og så sier Bibelen at vi ikke skal tro alt som blir forkynt. Det lyder så mange budskap i kristenheten. Det gis så megen veiledning for vår livsførsel. Men stemmer det med Guds ord i Den hellige Skrift, det som blir forkynt?

Sannheten er nok dessverre at vi ofte får høre noe ganske annet. Og her er det vi møter en alvorlig forpliktelse som er pålagt alle kristne. Vi skal ikke tro enhver ånd. Vi skal lukke våre ører for falsk forkynnelse. Ja, vi skal protestere mot all lærdom som motsier Guds ord i Bibelen (Ef 5,6; Kol 2,4). Enhver bekjennende kristen har her en klar forpliktelse. Forkynnelsen som en hører skal prøves på Bibelens ord. Vi skal ikke godta alt som lyder fra en prekestol. Tvert imot – vi har plikt på oss til å protestere uten personsanseelse.

Dette gjelder alt som forkynnes om det kristne livet. Vår tid får ofte høre noe annet enn det som vi kan lese i Bibelen. Som bekjennende kristne har vi plikt på oss til å si ifra: Guds bud er vår eneste rettesnor! Dette gjelder ikke mindre ordet om korset – vår eneste sanne grunn å bygge vårt håp om frelse på.

Blir ordet om Jesu død og blod rett forkynt i dag? Guds barn må stundom vente forgjeves på å få høre det sanne ord om frelse for Jesu døds og pines skyld.

Prøv åndene, sier Guds ord. De som hører forkynnelsen i kirker og bedehus har krav på å få Ordet rett forkynt, og de har plikt til å prøve den forkynnelse de lytter til, om den er av Gud. Er det Guds vilje etter hans bud vi får høre? Lyder kallet til omvendelse for alle? Blir Jesu død og blod forkynt som frelsens grunnlag for den som tror?

Prøv åndene, sier Guds ord. Det er vår plikt som kristne å prøve forkynnelsen vi hører. Må vi aldri glemme dette.

(Fra: Teologi med hjertet. Festskrift til Niels Ove Vigilius, København 2001)

---