Hvilket bilde tegner Bibeln av Antikrist?
2
Tess 2,1-12
:
"Vi ber dere, brødre,
når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: La
dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken
ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra
oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på
noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares,
fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over
alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel
og utgir seg selv for å være Gud. Minnes dere ikke at jeg sa dere dette
da jeg ennå var hos dere? Og nå vet dere hva det er, det som holder
igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne.
For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder
igjen, må bli tatt bort. Da skal den lovløse* åpenbares, han som Herren
Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans
gjenkomst åpenbares i herlighet. Den lovløse kommer etter Satans
virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all
urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke
tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor
sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal
bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i
urettferdigheten."
Skriften forutsier flere steder at i den siste tid skal en stor og
mektig motstander av Guds sak stå fram.
I ham skal ondskapen og opprøret mot Gud nå sitt høydepunkt.
Både i GT og i NT finner vi flere steder omtalt denne Guds motstander
og vi har 3 store sammenhengende profetier om ham i Dan 7, 2 Tess 2
(som vi allerede har lest ut fra) og Åp 13.
Det brukes flere navn på denne mektige person i vår Bibel som vi skal
merke oss:
I teksten vi gikk ut fra er det satt tre navn (gitt tre uttrykk) om
ham.
1) Han kalles i v. 3 for «syndens
menneske», dvs. han vil fremstå som
den person hvor all mennekelig synd når sitt topppunkt, ja, som fullt
ut vil realisere all menneskelig form for synd.
2) For det andre betegnes han i v. 3 som
«fortapelsens sønn», dvs. han
er helvetes representant åpenbart i kjød, den gudfiendtlige verden
synliggjort i et menneske som er ikledd kjøtt og blod.
3) 1 v. 8, (også fra den tekst vi gikk
ut fra) blir han kalt for «den
lovløse», dvs. han presenterer seg som den som opprøret mot all
gudommelig ordning skal levendegjøres og legemliggjøres i.
4) I 1 Joh 2.22 beskrives han som
«Løgneren»
5) I 2 Joh v. 7 omtales han som
«Forføreren» og «Antikrist»
6) Åp 11.7 er han nevnt med uttrykket
«Dyret fra avgrunnen»
7) I Åp 13.1, 4 og 12 beskrives han
atter en gang som «Dyret» -- «Det
første dyr» og «Dyret fra havet»
Den benevnelse som i dag er mest alminnelig brukt, er Antikrist.
Dette navn er benyttet fire steder i NT: 1 Joh 2.18, 22, 4.3 og 2 Joh
v. 7
Navnet hans er sammensatt av «Anti» og «Krist». Hans motsetning til
Kristus framgår av Ordet «Anti», som i sin helhet må ha sin sterkeste
betydning av å være « i mot».
Da grunntekstens ord også betyr «istedenfor», er det likevel mulig at
det finnes en dobbelt betydning i navnet hans: han er både Mot Kristus
og en falsk Kristus som til fulle skal fremstå både som Kristi
motsetning og Kristi etterligner.
La oss slik se på det bilde som Skriften tegner av denne person
1) Først i gammeltestamentlig perspektiv.
Allerede i GT blir det tegnet et forbausende klart bilde av Antikrist.
Fra først av fremstilles han som Gus motstander, men i senjødedommen
fremtrer ganske klart bildet av en Anti - Messias som skal stå fram og
stride mot Messias når denne kommer.
I de historiske bøker støter vi på navnet «Belial» som på hebraisk
betyr: ugudelig, ond, lovløs. I senjødedommen og kristendommens første
tid ble navnet «Belial» benyttet som et navn på Satan, men også som et
navn på Antikrist, slik det fremgår av 2 Kor 6.15.
I GT blir Belial anvendt som en personlig motstander av Jahve, og
mennesker som er særskildt onde, kalles da «sønner av Belial» (se Dom
19.22) eller «døtre av Belial» (se 1 Sam 1.16)
Rabbinerne gav Belial betydningen «uten åk», altså den som avslår å
bære lovens åk. Grunnteksten oversetter ordet «Belial» med det greske
ordet «paranomos» som betyr lovbryter.
Paulus skiller riktignok mellom Antikrist og Satan selv, nettopp i 2
Kor 6.15 hvor apostelen gjør bruk av navnet Belial. Likevel blir en
viss forbindelse med den rabbinske tradisjon knyttet, når han taler om
Antikrist som «den lovløse» og som «syndens menneske» (2 Tess 2.8 - og
2 Tess 2.3).
Ut av det som her er sagt vil jeg konkludere med at GT i første rekke
tegner bildet av Antikrist som lovbryteren som i endens tid skal gå på
tvers, gå i mot, ja, bryte totalt med alle Guds lover.
Derofr er det en sterk samstemmighet mellom GT og Paulus’ omtale av
Antikrist i 2Tess 2.8 som «den lovløse».
Videre fremkommer Antikrist-tanken i GT i forbindelse med hedenske
herskere som står i opposisjon til Guds folk. Les om Guds dom over
Babel, Jes 14. Guds vrede over Tyrus’ konge Esek 28 - og beskrivelsen
av Gogs tog til Israel, Esek 38 - 39.
Men aller tydeligst fremtrer Antikrist - skikkelsen i Daniels skildring
av «Det Lille Horn».
I Dan 7 synes det å være en direkte profeti om endetidens Antikrist. I
Dan 8 er det gitt en skildring av Antikristens gammeltestamentlige
forbilde, Antiokus Epifanes.
«Nordens konge» i Dan 11, - har også tydelig vært med på å skape bildet
av Antikrist slik denne blir fremstilt i NT.
2) Vi skal videre se på hvilket bilde NT tegner av samme
person.
a) Går vi først til evangeliene, ser vi
at Jesus selv advarer mot
falske messiaser, og han lar oss forstå at det skal oppstå mange slike
i endetiden (se Mat 24.5, Mat 24.24 og Mrk 13.22).
Ja, Jesus taler også om en som skal utkomme i sitt eget navn og som
jødene skal ta imot, Joh 5.43.
Videre understreker han Daniels profeti om «Ødeleggelsens
vederstyggelighet» (Mat 24.15).
I Mrk. 13.14 er den samme profeti gjengitt på en slik måte at det her
må siktes til en mannlig person.
b) I den tekst vi gikk ut fra (2 Tess 2)
tegnes bildet av Kristi store
motstander.
Paulus fremstiller det slik at den skjulte «Lovløshetens hemmelighet»
som allerede er virksom i verden, vil munne ut i et ubeskrivelig
frafall. Når den makt som holder igjen er ryddet av veien, (v. 6 og v.
7), vil så «den lovløse» avsløre seg og bli synlig. Han vil forføre
menneskene ved løgnens makt og løgnens tegn og under. Mens Kristus
gjorde undere ved Guds makt, og hans motstandere beskyldte ham for å
utføre dem ved de onde ånders fyrste, som det heter i Mat 12.24 flg.,
vil Antikrist utføre undere ved Satans makt, og mange vil av den grunn
tilbe ham som Gud.
I sin bok om «De siste ting» har Hallesby tegnet dette bildet av
Endetidens store Antikrist, og jeg siterer ham:
«Han vil fremstå som personifiseringen av den gudfiendtlige verdens
religiøse og moralske idèer. En fremragende begavelse i alle retninger.
Et ideal for det gamle mennesket. Og hans makt over folkene beror dels
på hans blendende personlighet og dels på de oversanselige krefter som
han rår over». Så langt Hallesby.
Antikrist vil altså fremstå både som kamuflert diplomat og som «Dyret».
I teksten fra 2 Tess 2 heter det i v. 9 - 10 at han vil styre verden
«med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all
urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke
tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst».
Når Gud på denne måten tillater slike forførelser å gripe om seg, er
det fordi mennekskene har forkastet Guds sannhets evangelium.
c) Johannes’ brever er det eneste sted i
vår Bibel hvor selve navnet
«Antikrist» forekommer.
- Her finner vi fremstilt den antikristelige forførelse som består i å
nekte at Jesus er Kristus kommet i kjød og som derved i virkeligheten
fornekter både Faderen og Sønnen, slik det framgår av 1 Joh 2.18, 1 Joh
22 og 1 Joh 4.3.
Mens andre profetier skildrer Antikrists makt og løpebane, peker
Johannes på den åndelige løgn og villfarelse som er den antikristelige
åndsretning innerste og egentlige vesen.
Johannes skjelner altså mellom den personlige, store Antikrist, og
antikristens ånd og antikristens forløpere, de mange antikrister som
allerede er i verden.
d) Når det gjelder Johannes Åpenbaring,
fremstiller den både Antikrist
som person og det antikristelige verdensrike.
I det store og hele bygger Johannes Åpenbaring på Danielsbokens
profetier, men vi legger også merke til visse, betydningsfulle
detalj-tilføyelser.
Slik fortelles det om et «annet dyr», den flaske profet som mottar sin
makt og autoritet fra «det første dyr» på samme måte som Antikrist får
sin makt fra Satan.
Videre fortelles det at tallet 666 er tallet for Antikristens navn.
Dette hemmelige kjennetegn skal være et middel til å identifisere ham
for den som har visdommen, står det i Åp 13.
Legg altså merke til hvor samstemt GT og NT er, når det bibelske bildet
av Antikrist blir tegnet.
Det neste jeg må si litt om i lys av det som allerede er sagt, er
hvordan det bibelske bildet av Antikrist blir synliggjort gjennom Guds
Ords profetier.
At de forskjellige profetier peker hen til den samme, forferdelige,
onde person synes å fremgå klart i et samlet helhetsbilde av ham.
Jeg skal nå bruke tid til å peke på 7 bibelske sannheter som bygger opp
under dette.
1) For det første er Skriftens tale om
tiden for Antikrists fremtreden
samstemt.
«Det Lille Horn» i Daniels profetier viser seg i den siste epoke av
verdensrikenes herredømme, like før dommen og før Guds rike blir
opprettet. Paulus sier det samme i den tekst vi gikk ut fra 2 Tess 2,
«Syndens menneske» skal åpenbares når Herrens dag er inne, altså under
den siste, store trengselstid. Slik ser også Johannes inn i skildringen
av trengselstidens straffedommer.
2) For det andre: Antikrists dobbelte
opprinnelse, fra havet og
avgrunnen, er like fullt bibelsk samstemt.
Daniel ser fire dyr stige opp av havet, og på det siste finner vi
symbolet for Antikrist «Det Lille Horn», som vokser opp og tar makten.
Hele Daniels oppmerksomhet og interesse synes å bli rettet mot det 4.
riket og dets siste konge.
Johannes ser det samme dyr stige opp av havet, men nå samler det i seg
alle karakterdrag hos de fire dyr som Daniel så. Det symboliserer det
siste verdensriket og den siste verdenshersker, slik det også gjør det
hos Daniel. Men om dette dyr, som Johannes så stige opp av havet, blir
det også sagt at «det skal stige opp fra avgrunnen og fare bort til
undergang».
Det samme synes å ligge i Paulus’ navn på «syndens menneske», når han
kaller ham i 2Tess 2.3 for «Fortapelsens Sønn».
3) For det tredje er de overnaturlige
forførelsesmidler som Antikrist
kommer til å benytte seg av, klart skildret i vår bibel. Paulus taler
om at «den lovløse» kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt
og tegn og under, 2 Tess 2.9.
I Åpenbaringsboken forteller Johannes om store tegn og ild fra
himmelen, som Antikrist vil utføre, samtidig som han sier at Dyrets
bilde får livsånde. I Jesu endetidstale i Mat 24 taler Mesteren selv om
at også de falske profeter skal opptre og gjøre store tegn og under,
Mat 24.11.
4) For det fjerde blir Antikrists
militære, politiske og diktatoriske
makt omtalt i vår Bibel. han bruker sverdet mot dem som ikke vil bøye
seg for ham, og han kommer til å råde over et fullt utbygget, mektig
kommersiellt system som nekter alle dem som ikke vil ta Dyrets merke, å
kjøpe og selge. Både Daniel og Johannes bruker samme ord: «Han vil føre
krig mot de hellige». Guds folk vil bli forfulgt. Derfor vil de
helliges tålmodighet og tro vise seg i deres utholdenhet.
5) For det femte taler Skriften om at
Antikrist vil opphøye seg selv,
bruke store ord og spotte Gud. Johannes sier at Antikrist vil gjøre
krav på tilbedelse og persondyrkelse. Ja, Paulus forteller i 2 Tess 2.4
at «han vil sette seg i Guds tempel og utgi seg for å være Gud». - Han
vil fortrenge Gud fra menneskenes hjerter og sette seg over alt som
kalles Gud. Slik vil han operere og fungere i ondskapens verden.
6) For det sjette forteller Bibelen om
Antikrists virketid som nøyaktig
er oppgitt både hos Daniel og i Åpenbaringsboken. Varigheten for hans
herredømme er: En tid - og tider - og en halv tid, Dan 7.25, eller som
det også uttrykkes i Åp 13.5: I førtito måneder eller 1260 dager.
7) For det syvende taler Skriften om
Antikrists tilintetgjørelse av
makt.
I følge Dan 7.13 vil den finne sted når en som ligner en menneskesønn
kommer med himmelens skyer.
Paulus taler om at han skal bli tilintetgjort ved åpenbaringen av
Kristi komme, når han kommer til dom. I Åp 19.20 leser vi at «Dyret og
den falske profet skal bli grepet og kastet i ildsjøen», når Antikrists
funksjon på jord er bragt til ende og Kristus for evig har beseiret
dem.
Disse 7 punkter skal du merke deg!
Et spørsmål som mange har stillet og som også jeg har fått, er dette om
«hvem Antikrist egentlig kan være?»
Omkring dette spørsmål har mennesklige gjetninger og fantasier så alfor
ofte spilt førstefiolin. Derfor har vi også opp igjennom tidene hatt så
mange urunne og urealistiske syn på Antikrist som vi har.
Blant kirkefedrene, f.eks., var det alminnelig å villle tro at det
ville fremstå en personlig, siste Antikrist som samtidig ville bli
politisk leder, og en tenkte sesg da at keiser Nero ville gjenoppstå,
slik legenden sa det.
Andre hadde de tankeforestillinger at han først og fremst ville opptre
som en religiøs personlighet med en religiøs bakgrunn. Flere tenkte seg
da at han kom til å fremstå som en frafallen jøde av Dan stamme og
mente å begrunne dette ut fra skriftsteder som 1 Mos 49.17,
5 Mos 33.22, Jer 8.16 og på visse uttalelser fra Johannes Åpenbaring.
Reformatorene derimot mente at pavedømmet var Antikristen, et syn som
forresten flere av middelalderens teologer også trodde de hadde belegg
for. Men den katolske kirke ga igjen med samme mynt. Motstandere av
pavedømmet var idenstisk med Andtikrist. Dermed var man like langt i
den diskusjonen.
Vel, uansett hva en måtte mene, gir nok pavedømmet dekning for mange
antikristelige trekk, da paven gjør krav på å stå over alle konger og
herskere og likedan sette seg over Den Hellige Skrift. Men opp igjennom
historien har det vært alt for mange paver til å utpeke spesielt en som
Antikrist, så den diskusjonen får vi la ligge.
Så har det også vært de som har ment at Hitlers rolle under den andre
verdenskrig tilsvarte Bibelens skildringer av Dyret som
verdensdiktator, men også den debatt må ligge.
I vår tid vil oppfatningen henge sammen med synet på det profetiske ord
i det hele.
Tilhengere av den tidshistoriske tolkning vil gjerne se det slik at
profetiene nettopp sikter til keiser Nero og de tidligere
forfølgelsestider.
Tilhengere av det endetidsprofetiske syn vil mene at Antikrist vil tre
fram under den siste store trengselstid før Kristi komme til dom, som
leder av et kommende, siste verdensrike, og jeg skal ikke se bort fra
at disse kan ha rett. Det vil tiden vise.
Tilhengere av det idealistiske eller symbolske syn oppfatter derimot
Antikrist som en tidløs personifikasjon av ondskapen og motstanden mot
Kristus.
Konklusjon
Vi vil på det nåværende tidspunkt ikke slå fast noe som helst i
spørsmålet om hvem Antikrist kan være. Vi nøyer oss kun med hva Bibelen
understreker at «I den siste tid skal Guds hovedmotstander stå fram på
arenaen som kamuflert diplomat, som dyret, som helvetes representant,
synliggjort i kjøtt og blod, som verdenshersker og diktator i den
gudfiendtlige verden.»
Hvordan vil Bibelens forvarsler om Antikrist virke inn på oss som lever
i dag?
1) Falske porfeter vil forsøke å føre de troende vill, Mat 7.15 - 16,
Mat 24.11 og 24
2) Djevelen vil være mere aktiv enn noen gang.
a) slik var han i den gamle pakt, 1 Krøn
21.1, Job 1.6 og Sak 3.1.
b) Slik er han det også i den nye, 1 Pet
5.8 - 9, Åp 12.9 og Åp 12.12 -
13.
3) Satan nytter tida i dag til å forberede endetidens frafall og
Antikrists komme.
a) ved å så forvirring og blindhet, Luk
17.22 - 24.
b) ved å utføre mange underlige tegn, Åp
13.13 - 14.
c) ved å forføre Guds folk, Apg 20.30.
4) Men Jesus skal beseire Antikrist, 2 Tess 2.8, Åp 15.2 - 3 og 19.15
5) Den endelige seierherre er Gud selv som skal trone i all evighet, ja
som i Kristus skal vinne den endelige sluttkamp, Job 4.9, Dan 4.16 -
17, Åp 19.20 og Job 19.25.
Hvordan skal du forholde deg til det du har hørt fokynt om Antikrist og
det som står skrevet i Bibelen om denne person?
Her skal du merke deg at når Jesus talte til sine disipler om sin
gjenkomst og om endetidens begivenheter, bad han dem «gi akt på tidenes
tegn», og vi merker oss hva han sier at «slik som det var i Noahs
dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.», Matt 24.37 -
44 og Luk 17.26 - 37. - Dette er Jesu egen profeti om det som heretter
skal skje. Derfor gjelder det «å gi akt på tidenes tegn», som Jesus
påpeker, for «mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias, og de
skal føre mange vill. De vil høre om kriger og rykter om krig. Folk
skal reise seg mot folk og riker mot riker, og det skal bli hunger og
jordskjelv både her og der. Mange falske profeter skal stå fram, og de
skal forføre mange, og fordi lovløsheten tar overhånd, skal
kjærligheten være kald hos de fleste», Matt 24.5 - 12.
«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige
tider. For Menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, uten
aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet til det gode,
svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere
enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike
skal du vende deg fra», skriver apostelen Paulus i 2 Tim 3.1 - 5. -
«Det skjer ved hykleri av falske lærere.» Det skjer det komme spottere
med spott, som farer etter sine egne lyster og sier : Hvor er det blitt
av løftet om hans gjenkomst?» Stemmer ikke dette på tiden i dag ? Slik
som det var i Noahs dager, slik skal det bli når Menneskesønnen kommer.
Menneskene er blitt materialistiske. Mange tenker bare på denne verdens
ting, just på det materielle. Ja, det hele dreier seg bare om materie:
pengekjærhet - mammondyrkelse - egenkjærlighet - usedelighet - mørkets
gjerninger. Det er presis slik som Bibelen har forutsagt. Menneskene
flest lever bare for materie, for denne verden, brød og cirkus. Å jo,
vi ser endetidstegnene stadig mer og mer tydelig, for «jeg har sagt
dere det forut», sa Jesus i Joh 14.29. Ja, endog på det religiøse
område, til og med innad i Den norske kirke, er forfølgelsen i gang og
villfarelsens krefter i aksjon. Tenk at de som er satt å skulle være
hyrder og fengslet, fordi de sier: «Så sier Herren», Jer 29.17.
Politikere med kristen etikett våger ikke å avsette de falske og
forførende biskopene, men lar en verdslig statsmakt styre dem. Med
diktat fra selve avgrunnen har verdslighet og liberalisme fått fotfeste
i den norske folkekirken, og den brer seg som ild i tørt gress. Framfor
å forkynne et sant, fullverdig bibelsk budskap til vekkelse og
omvendelse fra vårt lands øverste prekestoler, får mennesker stein i
stedet for brød. Ved å sno seg etter vindretningen i tiden, har basunen
fått en uklar lyd. I stedet for å verne om bibel og bekjennelse har
prester og biskoper bidratt til at den romslige verdsliggjorte
folkekirken råtner opp innenfra fordi den har opphørt å være Kristi
sanne kirke. På den måte løper de Antikrists ærend inntil Antikrist
selv blir erkebiskop og tar all makt over den verdsliggjorte kirke. I
dag opplever vi en antikristelig triumf som bare blir verre og verre i
tiden som kommer. Fiendskapet og aggresjonen mot den kristne tro øker i
bredde og intensitet, like til det fanatiske. - Intellektualisme,
almenreligiøsitet og rasjonalisme gjør i vår tid stadig sterker
stormløp mot levende gudstro og evangelisk kristendom. Men dette er
Guds Ords klare tale at jo nærmere vi er Kristi gjenkomst, dess
sterkere øker åndskampen i styrke. Et hvert frelst menneske bør ha en
klar og levende forståelse av dette, så han ikke resignerer overfor
tidens antikristelige åndsstrømninger. Tunge høststormer skal gå over
verden, når det lakker mot tidens slutt, og vi merker oss tidens
religiøse uro, kampen mellom lysets og mørkets åndsmakter. Det er noe
kaotisk og forvirrende over tidens aftenbilde, og midt i alt som rulles
opp, kan man dristes til å spørre: «Hvordan skal jeg med mitt gudsliv
klare endetidens påkjenninger?» På dette spørsmål er Bibelen klinkende
klar med sitt svar. Som ventende, våkne, bedende og arbeidende (Luk
12.35 - 40), gjelder det å nytte tiden godt, for «Nå har du dagen og
bruk den vel! Ti det så fort det kan verta kveld.» Ja, vi merker oss
Jesu ord fra Mark 13: «Våk! Det jeg sier til dere, det sier jeg til
alle, Våk!» Her vil Jesus ha sagt at den som sover, må våkne opp, og
den som er våken, han må se til å holde seg våken, mens han venter ved
hjelp av nådemidlene og de helliges samfunn. Men også tjenesten for
Jesus er et ypperlig middel til å holde seg våken i en søvnig tid.
Framfor å resignere i oppgitthet og mismot over endetidens
begivenheter, tar vi Jesu ord til inntekt fra Luk 21.28: «Når dette
begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning
stunder til!» Med disse ord har vi framtid og håp som et frelst Guds
barn.
For ei tid tilbake mottok jeg følgende spørsmål etter en bibeltime.
«Speider du, Erik Høiby, etter Antikrist ? «Umiddelbart ble ordene lagt
i min munn, og jeg måtte svare : «Han er intet å speide etter, men
ingen av oss kan forhindre at han er på vei inn i endetidens store
slutt-drama.» Egentlig har du og jeg kun en ting å gjøre. Det er å ta
til følge profeten Amos sin sterke oppfordring (Amos 4.12) om « å gjøre
seg rede til å møte Gud», det betyr i klartekst å være beredt til å ta
imot vår Herre og Frelser når han kommer.
