Hvordan skal vi få Guds Ånd?
Ånden kommer ikke til oss umiddelbart.
Han bruker visse midler når han
vil hjelpe oss og dra omsorg for oss. Derfor taler vi om nådens midler
– Ordet og sakramentene. Vil du ha Ånden i hjertet ditt, så må du vende
deg til Ordet, hør det, skriv det – og syng det! Be så om Ånden mens du
leser og hører Ordet, så skal du ikke vente forgjeves på ham.
Det er alltid en og annen sjel som går
og tenker og tenker, grubler og
sukker etter å få Ånden. Men han får det aldri til, han får aldri noen
fred, kjærlighet, kraft og visshet. Det blir aldri til annet enn strev
og uro. Og når en skal se nærmere etter hva dette kan komme av, så
oppdager en gjerne at de glemmer Ordet! De sliter bare med seg selv, de
tenker og sukker – men Ordet bruker de ikke. Er det da noe rart at de
ikke får Guds Hellige Ånd?
Apostelen sier jo utrykkelig i Gal. 3,2
at det bare er ved troens
forkynnelse at en får Ånden. Egentlig står det forresten "ved å høre
troen". Og i Ap. gj. 10 leser vi, at mens Peter talte, falt den Hellige
Ånd på alle dem som hører Ordet. Hva hadde så disse menneskene gjort
for å få Ånden? De gjorde ingen ting – de satt bare ganske rolig og
Hørte Ordet, og så kom Ånden over dem! Og så kom det samtidig anger,
tro, kjærlighet, liv og kraft. De ble nye mennesker!
Derfor – Ordet , Ordet, la oss bruke
ordet! Det er hele kunsten, ja det
er hele hemmeligheten hvis du gjerne vil få et sant åndelig liv, og
hvis du vil få mer av dette liv.
Det er noen som tror at en kristen kan
bli så grunnfestet i nåden at
han kan liksom leve i det han har – og greie seg uten Ordet. Men det er
ikke sant. Nei, eier en kristen en tro og et kristenliv som er Åndens
verk, så kommer det ikke av at han er så sterk og stø. Det kommer bare
av at han er så flittig til å holde seg til Ordet. Glemmer han Ordet,
så begynner straks den gamle onde natur å vokse fram igjen, da dør det
åndelige livet ut. Ja, ta en tur og se inn til ham en dag når han har
forsømt Ordet i lengre tid. Du skal snart se at han er lite åndelig. Og
kan troen og kristenlivet hans greie seg uten Ordet, så er den troen og
det kristenlivet ikke Åndens verk, da er det noe han har stelt til
selv.
Nei, det er bare ved Guds ord at Ånden
kan få bo og virke i et
menneske.
Og legg merke til én ting til: Det er
likevel ikke alle som bruker Guds
ord som får Ånd og liv av det. Tusener av mennesker bruker Ordet – og
Ånden er like langt borte fra dem. Se på alle de skriftlærde og
fariseere som lever bant oss, så ser du det tydelig. Men hva skal vi da
gjøre? Bare én ting: Du skal bruke Ordet – og så skal du samtidig huske
på at det hele tiden står i Guds hånd om vi skal få den kraft som Ordet
har å gi. Vi må omgås Ordet med et ydmykt sinn, ja med den ydmykhet og
gudsfrykt som passer seg for den som står for den hellige Guds ansikt.
Merk deg dette: Gud gjør som han vil – det står til ham om han vil gi
oss Ånden. "Vi er ikke duelige til å tenke noe, som av oss selv," – og
enda mindre er vi av oss selv duelige til å tro og til å leve et hellig
liv. Nei, det er forgjeves alt sammen, hvis ikke den Hellige Ånd selv
tilvirker det i oss.
Det er viktig at vi husker dette og
aldri slipper det av tankene. Det
går an å ha en sann kunnskap om Ordet og Ordets virkning – og så
likevel være ganske død i sitt indre. Dessuten lever vi jo i fiendenes
land, vi er i en stadig krig. Den gamle slangen, som kalles djevel og
Satan, har bedradd tusener av våre brødre. Han har ondt i sinne mot oss
også, han har svoret at vi skal dø, og han tenker at det skal bli som
han vil. Derfor går han stadig omkring som en brølende løve og søker
hvem han kan oppsluke. Det går ikke et år uten at vi ser merker etter
ham. Her har han revet et får i stykker, der har han lokket et annet
inn på gale veier. En tredje har han ganske slukt. Her er en vakt sjel
sovnet inn igjen og har vendt seg tilbake til verden – der er en annen
kristen blitt så trygg og overlegen at han ikke tar imot noen
formaning. Én har falt dypt i synden og ligger der. En tredje er blitt
forvendt av falsk lære og er blitt en svermer. Og alle disse var en
gang på god vei hjemover! De trodde så sikkert at de skulle nå
himmelen. Her kan du se hva djevelen har til hensikt med deg og meg!
Nå ser du at det ikke er trygt og
sikkert noe sted her på jorden. Det
er ikke for ingen ting at Kristus og apostlene advarte oss så
instendig. Vi skulle ikke være så trygge! Aldri er en kristen kommet
hjem til Gud uten kamp.
Dessuten lever vi i en vanskelig tid.
Både de gode og de onde makter er
virksomme på en særlig måte. Vekkelser og forførelser kjemper om
makten, omvendelser og frafall står i en underlig strid med hverandre.
Det er mye om å gjøre at vi holder øynene åpne! Men mest av alt gjelder
det at vi holder oss tett inn til våre sjelers hyrde og tilsynsmann. La
oss leve i Ordet! Og særlig må vi holde den store, velsignede
artikkelen om Kristi frelsesgjerning ren og klar og uforfalsket. Vi må
være fattige og enfoldige i troen. La aldri "den nye sangen" bli
gammel! La oss aldri bli trett av å synge den! Oppriktige mot oss selv
og mot Herren må vi være, alle våre tanker, ord og gjerninger må rette
seg etter Herrens hellige vilje. Herren er nær.
Men husk også til slutt: Han som er med
oss, er sterkere enn den som er
mot oss. Vi skal ikke gå til grunne, mist ikke motet! Vår Herre Jesu
Kristi nåde er en fri, åpen kilde mot all synd og urenhet. Guds
kjærlighet er en uutømmelig kilde av salighet, midt i alle tidens
prøvelser og vanskeligheter. Ved Ordet og sakramentene gir den Hellige
Ånd oss alle den hjelp og kraft og trøst som vi trenger, her har han et
apotek som kan hjelpe i alle sykdommer og farer. "
Gud er vår tilflukt
og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter
vi ikke, om jorden omskiftes, om fjell rokkes i havets hjerte, - om
dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. En
strøm – dens bekker gleder Guds stad." Salme 46.
