Sinnsforurensing
Forurensing er noe som vi er blitt svært oppmerksomme på i vår tid. Vi hører og leser til stadighet om de alvorlige konsekvenser det har at naturmiljøet blir forurenset og ødelagt.
Ikke alltid er disse konsekvensene synlige med en gang. Det kan være tale om små giftmengder som hoper seg opp og til sist fører til ødeleggelse. Disse er ikke mindre farlige i det lange løp.
Har forurensing skjedd, må det stor innsats til for å nøytralisere og motvirke den – mye større enn det som forårsaker forurensingen. Så har vi i tillegg stadige eksempler på at det finnes dem som ikke bryr seg om konsekvensene, bare de kan oppnå kortsiktig vinning. Da blir følgene gjerne enda verre. Likevel, forurensing på denne måten er noe som alle mennesker er oppmerksomme på og skjønner hva innebærer.
Men hva med åndelig forurensing, forurensing av vårt sinn? De alvorlige følger av dette ser det ikke ut til å være mange som er oppmerksomme på – ikke en gang blant kristne.
Men det burde være naturlig å tenke at det bildet vi har tegnet ovenfor om forurensing på det fysiske området, også gjelder de åndelige påvirkninger vi utsettes for.
Og i Bibelen ser vi mange påminninger som går nettopp på dette: «Skikk dere ikke lik verden, men blir forvandlet ved at deres sinn fornyes…» (Rom 12,2). «Hele verden ligger i det onde» (1 Joh 5,19; jf. 1 Joh 2,15-17).
Selv uten å ville det, utsettes vi stadig for åndelig gift i det som omgir oss. Vi ser og hører det nesten hvor vi går. Nyheter og reportasjer målbærer helt andre verdier enn det som er sant og godt ifølge Guds ord. Det samme gjelder mange av de meninger vi hører. Vår tid er blitt spesielt opptatt av det visuelle (synsinntrykk). Men mye av det som møter oss i blad, TV, video og data, er inntrykk som ikke tjener til det gode, men til å forsterke ulike syndige lyster.
I tillegg vet vi at vi lever i en tid hvor vranglære av mange slag florerer, samtidig som mange ikke tror dette er noe å bry seg om. Men ifølge Bibelen er det å lytte til og gi rom for vranglære noe av farligste som finnes.
Nå ser det ut til at også mange som kaller seg kristne, ikke ser ut til å ha noen problemer med å lese mye mer enn det som er uunngåelig av bøker og blad som er fulle av umoral, eller fylle tiden med å se på film, fjernsynsprogram og så videre som er fulle av vold, umoral og råttent snakk, og som omtaler som positivt mye som er i strid med bibelsk lære.
Ja, ikke sjelden forsvares dette med at vi må følge med i hva folk er opptatt av, eller at de kristne må ikke leve i en «ghetto-tilværelse» som er fremmed for det som foregår i verden.
Men er vi klar over følgene av å bli utsatt for åndelig forurensing? Er det mindre åndelig gift i verden nå enn tidligere? Blir verden noe mindre farlig ved at vi får den inn i vår stue?
Og – selv om det er uunngåelig å bli utsatt for slik påvirkning – er det om å gjøre at den åndelige gift blir nøytralisert og motvirket ved at vi bruker tilsvarende mye tid til bibellesing, bønn og åndelig fellesskap?
For det skulle jo være den logiske konklusjon for en som virkelig vil være en kristen, at man bruker mer tid på Bibelen og bønn, jo mer verdslig påvirkning man blir utsatt for.
I virkeligheten er det vel ofte det motsatte som skjer. Jo mer tid man bruker på å være opptatt med det som innebærer påvirkning fra verden, jo mindre tid brukes til bibellesing, bønn og kristne møter.
Men vi må være klar over at da kan den åndelige gift snart ta overhånd og føre oss bort fra Jesus – kanskje slik at vi glir bort uten å merke det selv, før det er for seint. Og er man kommet så langt, blir konsekvensen lett at man begynner å forsvare det som er imot Guds ord og vilje (jf. Sal 1,1).
I alle fall tar den åndelige forurensing kraften ut av vårt åndelige liv.
Det er mye åndelig visdom i biskop Laaches gamle sangvers:


Måtte det være om å gjøre for oss som troende i våre dager å være så opptatt av Guds nåde og ord at vi kan bli bevart fra verdens forurensing.

---