Om Vesten og
Nordens forfall
Kan en kultur gå til grunne?
Dagens mennesker kan ikke forestille seg at vår vesterlandske,
judeo-kristne kultur
er i oppløsning, og kommer sannsynligvis til å gå til grunne. Det høres
utenkelig ut. Edward Gibbon har skrevet "Historien om nedgangen og
forfallet
til det romerske riket". Det er 8 bind på nesten 3000 sider. Men vi har
andre kilder å gå til. Det er påvist noen særpregede utviklingstrekk
som
årsaker til at et snes riker har gått til grunne. Har vi noe å lære av
historien?
Det historiske forløp.
Arnold Joseph Toynbee,(1889-1975), var professor og forsker ved London
Universitet. Det er spennende forskningsresultater han legger fram. Han
forsøker å forklare hvordan sivilisasjoner oppstår, vokser og er på
høyden noen generasjoner, for så å forfalle, forvitre og bli borte.
Toynbee
spør: Hvorfor begynte forfallet? Hvordan begynte det? Kan det pekes på
synlige forfallstegn? Han gransket rikenes etikk og moral, men også
sosiale og økonomiske årsaker. Toynbees forsøk på å formulere en
helhetsoppfatning
av det historiske forløp ble møtt med sterk kritikk, særlig fra
marxistiske historikere.
I Tyskland arbeidet kulturfilosofen
Oswald Spengler (1880-1936) med parallelle studier. Han er særlig kjent
for sine teorier om kulturers biologiske rytme og historiens
gjentagelser. I vår sammenheng er
Spengler best kjent for studien om "Vesterlandenes Undergang".
Spenglers kulturpessimisme svarte godt til tidens fascistiske ideer, og
han
trodde at nasjonalsosialismen var den fornyende kraft som skulle berge
Europa ut
av
forfallsfasen Europa var kommet i.Begge forskerne
bekreftet den franske paleontolog, Pierre Teilhard de Chardins
(1881-1955) teori: "Alle spor etter fortiden
graver
vi frem fra jorden!
En
tradisjonell og unyansert tenkemåte
Fra opplysningstiden har utviklingen bare gått fremover, sier mange.
Har den så det? Det interessante er: hvor ligger kimen til forfallet?
Den
arabiske verden har ikke hatt en tilsvarende opplysningstid. Derfor er
de
potensielt rike oljelandene de ”fattigste”, og har ytt utrolig lite
innenfor
forskning og vitenskap. Islam setter en effektiv stopper for den frie
tanke.
Islam har de strengeste straffer for den som forlater islam. Med dette
menneskesyn er det ingen vekst og fremgang. Nyskjerrighet, spørsmål og
fantasi har satt forskning og utvikling i gang. Et glimrende eksempel
er Hornnesmannen
og min sambygding, Lars Breistøl. Han oppfant den elektriske
glødetråden vi
bruker i dag, og som Thomas Alva Edison ikke hadde greid.
Vitenskapelige nyvinninger innen islam er nærmest lik null. Kritiske og
nysgjerrige
tanker tillates ikke drøftet i islam. Forskningen på alle nivåer har
fått
verden, Europa og Norge til å gjøre enorme fremskritt. Men det er
viktig at vi
er nøkterne her.
Kulturelle tomrom
Vi nordmenn, særlig på det politiske område, er viden kjent for å være
selvgode. Vi ser det bare ikke selv. Vi er fredsmeklere overalt nå.
Samtidig er det like klart at norske meklere i Midtøsten-konflikten har
fått ord
på seg for ikke å forstå den religiøse dimensjonen som
Midtøsten-menneskene er sterkt opptatt av. Den vesterlandske
gudsdimensjonen er knapt synlig i
dag, og kirken er i sterkt åndelig forfall. Vesterlandske kulturelle
tomrom fylles med religionssubstitutter og kommersiell sekularisme.
Intet
tomrom kan forbli tomt. Den gudfiendtlige ”staten” har utviklet seg, og
utvikler seg negativt. ”Barn og ungdom skal ikke vokse opp til den
hatefulle
innstilling og til den dypt provinsielle oppfatning at bare de som i
ett og alt kan vedkjenne seg Augustana er Guds barn”.
Utroskap mot egne verdier
Fra gymnastiden har Spenglers boktittel vært en del av min skygge:
"Vesterlandenes Undergang?" Både Toynbee og Spengler har påvist at
utroskap mot egne verdier, mot egne religiøse overleveringer,
gjennomsyrer et
folk så sterkt at nasjoners væren trues. Vesterlandenes kulturelle og
åndelige tomrom kan ikke forbli tomt. Et tomrom må fylles av ”noe”.
Vårt tomrom fylles med religionssubstitutter og kommersiell
sekularisme. Samtidig
sprer den gudfiendtlige homseagendaen seg raskt. Skolen min hadde
klassesett av Toynbees "Historie i nytt lys". Hvem
kan tenke seg et Europa som ikke eksisterer lenger? Lektor Aasmund
Hoel lærte
oss om rikers vekst og (for)fall. Akkurat som det enorme Romerriket
gikk i
oppløsning, selv om "romere" fortsatt lever i ulike land,slik ser jeg
for meg at de europeiske nasjonene går til grunne, mens ”europeere”
fortsatt blir værende omkring, men nå som dhimmih-mennesker
under
islamsk vanstyre. Det
siste store slaget
mellom det kristne Europa og tyrkiske muslimer sto utenfor Wiens
bymurer i
1683. Med den voldsomme forakt og fiendtlighet for alt vi står for, og
med den
omtrentlige gudstroen som finnes i Europa i dag, så er det snart bare
kuler og
krutt som kan stanse islamiseringen. Bortsett fra det imamen sa at vi
bruker
ikke våpen for å
erobre statene lenger. Vårt nye våpen er kvinnens skjød.
Den islamske bølgen.
Dette er skremmende. EU er en diger døråpner for denne utviklingen.
Slik folkevandringen var en viktig faktor ved Romerrikets undergang,
mener
jeg at vår tids folkevandring, som utgjøres av en totalt annerledes og
krigersk kultur, kommer til å bli Vesterlandenes skjebne. Det er meget
få
flyktninger som er virkelig politiske flyktninger. En synlig indikasjon
på det er at islamske innvandrere straks søker å etablere egne
shariastyrte enklaver
i landene. Eksemplene fra Europa er mange. I Erna Solbergs statsrådstid
ble det gjort to forsøk på å innføre deler av sharia i område i
Oslo. Den islamske bølgen er over oss. Vi må ikke være så naive at
vi lukker
øynene for islams lære om Krigens Hus (dar al–harb) og Fredens Hus (dar
al-islam).
Illevarslende tegn.
Noen utviklingstrekk i samfunnet er ”tegn i tiden”, tegn på det
motsatte av vekst og fremgang. Toynbee forsket på over et dusin
historiske kulturer
som alle var gått til grunne. Ett illevarslende tegn på en kultur i
oppløsning, påpekte han, er at landets innbyggere blir utro mot egne
idealer,
gudstro og verdier. Jeg tenker på den radikale bevegelsen som oppsto i
vårt land i siste halvdel av 1800-tallet. Politiske
programmer ble
tilbudt
folket vårt. Det norske arbeiderparti ble til. Det begynte å forandre
vårt
samfunn.
Tidene ble bedre. Bevegelsen skapte arbeidsplasser. Sosiale ytelser ble
til. Partiet vokste seg stort og fikk makt. Det er ingen tvil om at det
samfunnet denne bevegelsen etter hvert fikk til, nyter vi godt av den
dag i dag.
Men jeg hevder, og kan påvise at den sosialdemokratiske bevegelsen
hadde en iboende og konfliktfylt motkultur. Bevegelsen har bekjempet
kirken og kristendommen til denne dag.
”Det pietistiske, puritanske synet”!
Det har i ”hundrede år nå hatt en organisert styrke i alliansen mellom
folkeorganisasjoner og et teologisk fakultet, Menighetsfakultet”. 10
Det pinlige for Ap og redaksjonskomiteen, hvor også sokneprest Kolbjørn
Varmann var medlem, var at dette ble skrevet før det samme tvilsomme
Menighetsfakultetet hadde feiret 50-årsjubileum. Prisen betaler vi nå:
Et samfunn i oppløsning. (Jeg samtalte med T.B. i et politisk møte i
Aulakjelleren denne tiden, hvor TB var taler. Han svarte Bull’sk: ”Er
det sant? Det var meget pinlig!” Trygve Bull var en redelig politiker.)
Liberaliseringen av skolen
Ved stortingsvalget i 1918 led Arbeiderpartiet
et forsmedelig nederlag. Hvorfor skjedde det? Stemmetapet var
dramatisk! Årsaken lå nærmest opp i dagen. Partiet hadde satset på en
programpost som gikk ut på at kristendomsundervisningen skal ut av
skolen. Men det norske folk ville
ikke vite av det. Den neste "ulykken" var like katastrofal, men virket
ikke avskrekkende nok på bakgrunn av seieren over det radikale
"kristendommen skal ut av skolen". Puggeskolen hadde fått et banesår.
Det norske Arbeiderpartis nye parole
"Vi vil liberalisere skolen". Oi, oi, hvor passer ikke
kunnskapsminister Djupedal og kirke- og kulturminister Giske inn i
bildet! Jeg vil gjerne hedre min far, Gunnar Dovlands minne, akkurat
her. Han var politisk engasjert før han ble myndig. Medlem i
Arbeiderpartiet fra ungdommen,
medlem i Evje kommunestyre i flere perioder, en tid ordfører. Jeg ga
far Bjarne Hareides bok og sa: ”Far, hvis du er engstelig for
å
måtte revidere ditt politiske syn, så les ikke boka. Men tar du
sjansen, så les den.”
Far leste. Far forlot sitt gamle parti. Far følte seg sveket.
Det
gjorde noe med meg.
Liberaliseringen
Den har bevegelsen virkelig fått til. Frem til 1919 var Det
forende
norske Arbeiderparti (DNA) et kommunistisk parti som bl.a. hadde som
mål å
omgjøre Norge til en rådsrepublikk etter mønster av den nylig etablerte
Sovjetunionen. Blant de sentrale politiske tema som ble
behandlet
i partikomiteer var sosialisering av produksjonsmidlene, som i korthet
gikk ut på at arbeiderne skulle overta eiendomsretten, ledelsen og
ansvaret for
egen bedrift. Dette var sentrale virkemidler i arbeiderklassens
frigjøring
fra kapitalkreftenes og borgerskapets åk, slik det gjerne ble fremstilt
på
den tiden. Stikkord som ”frigjøring” omfatter alle sider ved samfunnet.
Særlig
utdanningssektoren, hvor den sosialistiske liberaliseringstanken først
og fremst var rettet mot å få i stand slike ordninger som utryddet
kristne innslag i skoleverket, innføring (etter hvert) av
seksualundervisning, samfunnslære og andre nyttige fag som skulle
underbygge revolusjonen.
Disse politiske idealene var totalt fremmede for det norske folk.
Politisk kontroll
Det var sterke krefter i partiet som betraktet kristendom som ”opium
for folket”. Kristendomsundervisningen ble ikke lenger limet som holder
skolefagene sammen. Årlig avslutter tusenvis grunnskolen uten å kunne
Fadervår, uten å ha lært budene, uten å ha "pugget" basiskunnskaper,
uten kjennskap til vår salmeskatt. Kunnskapsminister Djupedal var svært
opptatt av at elevene ikke skal be bordbønn. Her lukter trollene
kristen manns
blod. Katekismen ble borte for flere tiår siden. Salmesangen er for
sikkerhets
skyld luftet ut. Nå ser det ut til at skolegudstjenesten skal bort.
Skolemyndigheter har latt seg bukke ut når et foreldrepar eller to
nekter barnet å delta på skolegudstjenester. En SV’er i Sogn og
Fjordane Fylkesting, fra Førde, hevder at det er krenkende å synge Gud
signe vårt dyre fedreland på Fylkestinget. Hvem er det som krenkes?
Bibelhistorie
ble et kampfag. Vi skal merke oss to forhold: En stigende forakt for
vår
egen tro og kultur, og et flaut og pinlig knefall for islam og islamske
krav. På det første har politikerne sentralt full kontroll. På det
siste lukker
de øynene for utviklingen.
Kampen om Oslo Lærerskole
Den ble Ap’s fanesak. Arbeiderpartiet vil ha kontroll med
undervisningen. Aller viktigst for Ap er å kontrollere biskopene og
kirken. ”Barn og
ungdom skal ikke vokse opp til den hatefulle innstilling og til den
dypt provinsielle oppfatning at bare de som i ett og alt kan vedkjenne
seg Augustana er Guds barn”. ”Skolens undervisning må bidra til at
bokstavtrelldom og dogmekrig kan forsvinne fra vår
kulturform”. Det
har de sannelig fått
til! I
dag er Arbeiderpartiets motstand mot kristendom uendret. Språkføringen
er bare
blitt ullnere. Partier på høyre- og venstresiden har i liten grad hatt
vilje til å demme opp for Arbeiderpartiets rasering av vår kristne
kultur.
Denne utviklingen er helt i tråd med Arnold Toynbees og Oswald
Spenglers forskning. Jeg mener at nåværende kirkeminister er en fatal
og flau
ulykke for Den norske kirke. Han ville ikke engang bekrefte at han tror
på
Gud, da en journalist spurte han. Kirken er en politisk styrt
offentlig institusjon. Kirkeministeren har nettopp varslet langt
strengere tiltak
mot kristne skoler.
”Kirkestriden”
Den norske kirke ble tidlig trukket inn i striden. Men kirken ble en
slags "sviresøster". Med den liberale teologien kom den negative
bibelkritikken. I den tidlige tiden blandet Universitetet seg inn i det
som senere har
fått betegnelsen "kirkestriden". En professoransettelse på
Universitetets Teologiske Fakultet førte til kirkelig
jordskjelv.
Det Teologiske Menighetsfakultet ble stiftet. Den liberale
teologien
fikk etter
hvert sterkt fotfeste i kirken. "Har Gud virkelig
sagt?" Skarpe
stridigheter oppsto. Mest kjent er striden mellom Hamarbispen Kristian
Schjelderup og professor Ole Hallesby. Alt dette var forpostfektninger.
Det minst bemerkelsesverdige var at media holdt med Hamarbiskopen.
Abortstriden
Da abortloven ble innført i Norge skjønte mange at vår nasjon lever på
"lånt tid". Vi kan ikke unngå å stille spørsmålet: Hvor langt er vår
kulturs oppløsning kommet? Det er en klar parallell situasjon med
resten av
Europa. Vi hører nesten daglig at vi ikke har nok arbeidskraft
her i
landet. Vi må importere arbeidere. En vesentlig andel kommer fra
muslimske land.
Islams lære trenger seg på. Vi har begynt å kjenne trusler og krav fra
islam. Politikerne unngår problemsyndromet. Kirkens ledere er
forholdsvis
tause. Det skulle ha vært minst 605 tusen flere mennesker i Norge i
dag. ”Med
lov skal land bygges og ikke med ulov ødes”. Fra 1970 til
2000, med
ca.
15 tusen aborter årlig, er 450 tusen barn drept i mors liv. Årene 2001
og
ut 2007 ble det drept 105 tusen. De som er drept mellom 1970
til
1990 hadde
i dag vært mellom 17 og 37 år. Denne gruppen ville ha dannet grunnlaget
for 150 tusen par. Regner vi med at disse parene hadde fått fra 17 til
1.5
barn hver, ville det totalt sett, og det er en forsiktig analyse, i
alle
fall ha blitt
150 tusen flere mennesker. Dette betyr at i dag ville det ha
vært 605 tusen
flere mennesker i Norge. Disse 150 tusen parene hadde vært
aktive på arbeidsmarkedet
i dag.
Statistisk Sentralbyrå
S.S. bruker 15 tusen aborter årlig som utgangspunkt for sine
beregningen. Disse drepte barna er Kongeriket Norges offer på Moloks
alter.
Uskyldig blod roper til himmelens Gud. Disse drepte er det som nå om
mangler i folketellingen. "Erstatningen" importeres i dag i
alt
vesentlig
fra en kultur og religion som har vært i hellig krig mot jødedom,
kristendom og annerledes troende i nesten 1400 år på 3 kontinenter,
nemlig
islam.
Ved veis ende?
For meg ser det ut til at vi er ved en slags veis ende. Vi er blitt en
kultur som forvitres. Utroskapen mot Gud og Guds ord har også erobret
kirken i Norge. På grunn av erstatnings-teologien har den kristne kirke
mistet troens røtter. Den kristne kirke har stjålet Guds løfter til
Abraham,
Isak og
Jakob. Det siste som har skjedd i denne sammenheng
er at
tekster med Isaks navn
skal fjernes fra Kirkebibelen. Dette er et fatalt knefall for islam.
Den
norske kirke er blitt en synsende kirke. Jeg mener at synserne gir
etter for
åndelig press. Derfor er kirkens Tenkeboks oppfunnet. Eksegese betyr
utleggelse av Guds ord, men er blitt umoderne.
Eisegese
betyr innleggelse i Skriften. Dén er blitt den såkalt vitenskaplige
teologiske
metode. I praksis betyr eisegese å tilpasse Guds ord til tiden. Kirken
rir
bølgen. Kirken er blitt trendy. Personlig kjenner jeg med ubekvem med
Dnk's
ledelse både i nåtid og i fortid.
Kulturers levetid
Varer ikke en kultur, en nasjon, alltid? Arnold Toynbee og Oswald
Spengler kom fram til at den gjennomsnittlige levetid for en kultur
dreier seg om cirka 1200 år. Her er store variasjoner, alt etter
beregningsmåten. Når begynte vår hjemlige kultur å vokse og gro? Når
oppsto det vi kaller for kulturens topp-periode? Det er ikke vanskelig
å peke på
oppløsningstendenser i den vesterlandske kultur, som vi er en del av.
Hvorfor begynte
den?
Når vi så vet om gjennomsnittsårene på toppen, er det all
grunn til å
reflektere over følgende: Hvor befinner vi oss i dag? Hvor langt er
forfallet
kommet?
Guds menighet er jordens
største under!
Mens verdens skikkelse i hast forgår,
er Kristus i all evighet den samme,
og fast hans rike på sin klippe står.
Mens verdens riker stiger og de synker,
går kirken mot fullkommenhetens vår.
Ronald Fangens salme nr. 542, 1942