Bønnens ånd

Betraktning på nyttårsdagen. Joh.14,14 .

Jesu navn er opphøyet over alle navn. Jesus har med sitt blod på korset tatt bort det som skiller oss fra Gud, syndeskylden. I Jesu navn har vi adgang til Gud, og for Jesu skyld er Gud vår Far. Jesu, Guds Sønns navn er det eneste navnet som gjelder i himmelen. Men uten Jesus er Guds herlighet som lynet. Uten Jesus er Gud en fortærende ild.
    Omvendelsen er nødvendig, og omvendelsens siktemål er Jesus. Det er ved troen på Jesu navn at vi blir Guds barn og får eie barneretten og bønneretten. Johannes uttrykker det slik: ”Men alle dem som tok imot ham (Jesus), dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” (Joh.1,12 ). Jesus sier: ”Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!” (Joh 14,14).
    Å be i Jesu navn innebærer at man innfor Gud påberoper seg Jesu fortjeneste og Bibelens løfter. Gud regner nemlig ikke med vår verdighet eller dugelighet til bønn. Det finnes ingen mennesker som i Guds øyne i seg selv er dugelig til å be. Alene navnet Jesus gir oss rett til å tre fram i bønn for himmelens Gud. Den som bekjenner sin synd og påkaller Jesu navn, har både barneretten og bønneretten. Ja, Jesus sier til sine barn: ”Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!” (Joh 14,14). Tenk, hvor stort det er om morgenen, i andakt og bønn, få tale med Herren. Og i bønnen få legge dagen i Hans hender, slik som: Herre, ta du deg av alt som skjer i løpet av denne dagen, alle omstendigheter, alle situasjoner, alle gjøremål. I ditt navn Jesus går jeg denne dagen i møte.
    Ja, det er stort å om morgenen få legge dagen i Herrens hender, og vite at Jesus er med hvert sekund, også når vi møter vanskeligheter. Jesus deler også vår lidelse. Vi er ikke alene. Når dagen er omme er det godt å få takke Herren. Samtidig kaster synd, feiltrinn og bekymringer sin skygge. Allikevel kan vi frimodig nærme oss Gud i Jesu navn, i takk og syndsbekjennelse, og også få komme fram for Ham med våre egne begjæringer. Jesunavnet strekker til for alle livets behov. Vi kan få overlate helsen, økonomien, familien, arbeidet, sorgen, ensomheten, medmenneskers frelse, forsamlingen, landet og øvrigheten i Herrens hender.
    Ikke bare morgen og kveld, men hele døgnet er bønneveien åpen. I 1.Thess.5,17-18 uttrykker Paulus det slik: ”Be uten opphold! Takk for alt (sv: Tacka Gud i alla livets förhållanden)!”. Det mennesket som har bønnens ånd, ber ikke bare morgen og kveld, men også ellers. Ja, hvert nytt forhold man møter i løpet av dagen kan man få gjøre til et bønneemne. Hjertet får samtale med Herren i bønn og i forbønn, hvor man enn befinner seg, i bilen, på bussen, i butikken, på jobben, på kjøkkenet, eller hvor det nå skulle være. Dette bønnefellesskapet med Herren er et uttrykk for hjertets kjærlighet, tillit og takknemlighet til Herren Jesus. Takk Gud under alle livets forhold! Under livets ulike forhold kan man få sende opp takksigelser, slik som: Takk Jesus for at du har gjenløst meg med Ditt blod! Takk for at jeg får være ditt nådebarn! Takk for at Du har sendt regn! Takk for at NN, som jeg ved min ubetenksomhet har såret, allikevel ikke er langsint, men viser tålmodighet med meg. Takk for at mor føler seg bedre i dag! Ja, det finnes så mange takkeemner. Takk Gud under alle livets forhold, sier Guds ord.
    Også i lidelsen kan vi få takke Herren. Å stole trygt på Guds nåde og hjelp også under langvarige og tunge lidelser er ikke lett. Dette kan kreve en større tro enn for å utrette storverk i Guds rike.
    Det mennesket som har bønnens ånd lever troens skjulte liv med Jesus. Det har en barnlig og fortrolig omgang med Herren. Dette skjulte liv med Herren føder fram et trygt barnesinn. Jesus er med meg, og da er det ikke så viktig hva andre tenker og synes om meg. Den som har bønnens ånd innser også, mer og mer, det verdslige begjærets bedrageri og farer. ”Byen Forfengelighet” uroer hans ånd. (Uttrykket ”Byen Forfengelighet” er hentet fra John Bunyans bok ”En pilegrims vandring”). Den som har bønnens ånd er også en som stifter fred. Det minste tegn til uvennskap som melder seg uroer ånden, og man får ingen ro før man er kommet til forsoning. Man vil tilgi, selv om den andre ikke erkjenner sine feil, for man vil jo ha fred med Gud og få leve i Guds barns herlige frihet. Vil ikke den andre forsones, så kan man allikevel få eie en trygg og ren samvittighet. Gud tilgir meg for Jesu skyld.
    Ja, den som har bønnens ånd blir mer frigjort fra det som andre mennesker er bundet av. Hendene og hjernen arbeider, men hjertets lengsel dras mot Jesus, og mot himmelen
    En Jesu venn kan være trygg, også når et nytt år har begynt, et ukjent år. Ser jeg på meg selv blir jeg mismodig, men i Jesu navn kan jeg få være frimodig. Jesu blod er det eneste rensemiddel som tar bort alle mine syndeflekker, og alle mine nederlag, og gir meg en ren og trygg samvittighet. Også i troskamp og i anfektelse gjelder blodets renselse.
    Måtte jeg aldri miste den første kjærligheten til Jesus og bli ferdig med evangeliet om Jesu Guds Sønns blod som renser meg fra all synd. Dette evangeliet trenger jeg å grunne på og ta imot hver dag. Så blir jeg bevart.
    Jeg behøver ikke å være redd for det nye og ukjente året. Jeg har ikke noe eget som gir meg trygghet, men jeg har Jesus. Og det holder. I Jesu navn vil jeg begynne, og fortsette dette nye året. Amen.
(Overs.: J E Aasmundtveit)

---