Fra mørket til lyset
Guds ord taler flere ganger om at en kristen har gått over fra mørket
til lyset(
1 Pet 2,9;
2 Kor 4,6). Apostelen Paulus skriver i
Ef 2,1-3 om
at de troende tidligere var døde ved deres overtredelser og synder. De
levde på samme måte som gudfiendtlige mennesker, etter høvdingen over
luftens makter, det vil si Satan og hans englehær. Denne ånd eller
åndsmakt som utgår fra Herrens motstander, er fremdeles virksom i dem
som ikke vil tro på Jesus. Det er tidsånden som preger og forfører
tankene, ønskene, lovgivningen og gjerningene til den gudfiendtlige
menneskehet. De bryr seg ikke om, eller forakter og forkaster Gud og
hans livslover. Før levde også de troende slik, etter sine og lyster og
begjær og gjorde det deres formørkede forstand og tanker mente var godt
og behagelig. Derfor sier apostelen at han selv og de andre troende var
av naturen vredens barn på samme måte som verdens barn er det nå.
”Men Gud, som er rik på
miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet
som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som før var
døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss
med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i
de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot
oss i Kristus Jesus”
Ef 2,4-7.
Den som har tatt imot Jesus Kristus, er frelst av nåde og lever i
samfunnet med han. Uansett hva som skjer, så er de troende satt med
Jesus Kristus i himmelen, og han vil vise sin nåde overfor dem, både nå
i tida og i evigheten.
Men apostelen formaner de troende og sier:
”Dette sier jeg da og vitner
i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger
sitt tomme sinn”
Ef 4,17. Faren for en kristen er at han
litt etter
litt blir påvirket av tidsånden og begynner å leve på verdslig vis
igjen. Da kommer han snart til å falle fra nådestanden og tape Guds
rike.
Guds ord sier:
”Eller
vet dere ikke at de som gjør urett, ikke
skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere
eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt,
eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller
drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike”
1
Kor
6,9-10.
De som gjør det som er nevnt her, skal ikke arve Guds rike. I
menigheten i Korint var det noen som hadde levd slik før. Derfor sier
apostelen:
”Slik var
det en gang med noen av dere. Men dere har latt
dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort
i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd”
1 Kor 6,11.
Apostelen slår fast at noen i menigheten hadde levd i slike synder før,
men nå var det annerledes. De hadde latt seg vaske rene, blitt helliget
og
”rettferdiggjort i
den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd”. Slik er
det i dag også: Hver den som tar imot Jesus Kristus som sin Frelser og
lar seg døpe, blir dermed vasket ren, helliget, gjenfødt og
rettferdiggjort. I
Kol 1,13 sier apostelen det slik:
”Han som fridde
oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike”.
Guds barn hører ikke denne verden til lenger.
Derfor oppfordres de til å bli Guds
etterfølgere og hans elskede barn
og vandre i kjærlighet (
Ef 5,1-2). Vi oppfordres til å vandre som
lysets barn og ikke ta del i
”mørkets
ufruktbare gjerninger”, men
heller refse dem (
Ef 5,11). Disse gjerninger er de samme som apostelen
i
Gal 5,19-21 kaller
”kjødets
gjerninger”. Bibelen slår fast at de som
gjør slike gjerninger, skal ikke arve Guds rike (Gal 5,21).
Seksuelle utskeielser og havesyke var kardinalsyndene i hedenskapet,
men etter hedensk tankegang var de nevnte synder adiafora. Derfor var
det viktig for apostelen å advare mot disse synder og likedan mot
vranglærerne som talte for denne livsstil.
Følgelig advarer han menigheten og sier:
”For dette vet og skjønner
dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noe som
er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds
rike”
Ef 5,5.
Seksuallivet hører til i det monogame og
livslange
ekteskapet mellom én mann og én kvinne. Alle andre seksuelle forhold
betegnes som utukt, ekteskapsbrudd og hor. Å leve i disse synder er
uforenlig med nådestanden. Følgelig utelukkes de som lever slik, fra
Guds rike.
En frukt av
”mørkets
ufruktbare gjerninger” er at vi har
fått en kjønnsnøytral ekteskapslov i Norge. Det Guds ord betegner som
”en styggedom” (
3.Mos.18,22
),
”skammelig
utukt” (
Rom 1,27) og noe som
utelukker fra Guds rike (
1 Kor 6,10), det fremmes av regjeringen og
Stortingets flertall. Det er et bevisst opprør mot Den treenige Gud,
inspirert av den onde og forblindet av ”denne verdens gud” (
2 Kor 4,4).
Profeten Jesaja sier:
”Ve
dem som kaller det onde godt og det gode
ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til
søtt og søtt til bittert”
Jes 5,20. Både de som har vedtatt denne
loven, og de som følger den, må ta konsekvensene selv.
”For de har
forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges
ord”
Jes 5,24.
Men ennå er det nådetid.
”Derfor
sier Skriften: Våkn opp, du som sover!
Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg”
Ef 5,14. Alle som
ikke kjenner Jesus, sover i sine synder. For dem må Herrens ord lyde,
lov og evangelium til syndserkjennelse og frelse. Da følger løfte om at
Kristus skal lyse for deg, både den tid du har igjen på jord og til
evig tid.
Guds ord oppfordrer de troende til å avlegge det gamle menneske, vår
syndige medfødte natur, som er fordervet ved de forførende lyster og
oppfordres til å bli fornyet i sinn og ånd (
Ef 4,22-23). Fornyelsen av
vårt nye menneske må stadig skje i vårt innerste, i vår ånd. Det er Den
Hellige Ånds verk. Ved daglig å ta til oss av Guds ord og ved bønn, vil
Guds Ånd fornye vår ånd og sinn slik at vi kan leve et hellig og
velbehagelig liv for Gud så vi kan dømme om hva som er Guds vilje:
”det
gode, det som han har behag i, det fullkomne” (
Rom 12,2).
På dommens dag vil det finne sted en evig adskillelse mellom verdens
barn og Guds barn. Da skal alle dømmes etter sine gjerninger som er
nedskrevet i bøker. Alle som ikke har sitt navn i
”livets bok”, blir
da
kastet i ildsjøen (
Åp 20,11-15). I
Åb
22,15 står det om dem som går
fortapt:
”Men utenfor
er hundene og trollmennene og de som driver hor
og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler
løgn”. De er utenfor og under Guds vrede. De får ikke se
den nye himmel
og den nye jord, for navnene deres ble ikke funnet i livets bok hos
Lammet. Men Gud selv skal være hos sitt folk og være deres Gud til evig
tid.
